Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

Norsk «terrorisme»

I 1997/98 gikk den såkalte Gholam-saken hyppig igjen i norske medier. Familien Gholam hadde afghanske pass og hevdet at de var hazaraer fra Afghanistan, men norske myndigheter mente de var fra Pakistan.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Familien ble sendt som pakkepost mellom Norge og Pakistan med stort politioppbud. Pakistanske myndigheter nektet å slippe dem inn fordi de mente de ikke var pakistanske statsborgere. Da norske myndigheter omsider ga etter, var det på den betingelse at familien kunne registreres på de navn og den nasjonalitet Norge mente var riktig.

Falsk

I Herøy kommune i Nordland sitter fortsatt den tamilske familien Sundar, uten å vite hva som vil skje med dem og de to barna - som begge er født i Norge. Ekteparet Vijayarani og Dakshinamurdi Sundar bosatte seg i Herøy i 1994, begge kom i fast arbeid og var godt integrert i kommunen. Men i desember 1997 fattet Justisdepartementet et vedtak om at ekteparet Sundar skulle utvises. Årsaken var at ekteparet hadde oppgitt falsk identitet ved ankomst Norge. De hadde seinere vedgått løgnen og gitt korrekte opplysninger. Straffen var at de måtte forlate landet.

Men det var ikke så enkelt som så. Vijayarani er nemlig opprinnelig fra India, mens ektemannen kommer fra Malaysia. Ingen av de to landene ville ta imot begge ektefellene. Før det kom så langt at familien kunne sendes ut av landet, fikk de i 1998 en datter. Verken India eller Malaysia ville ha noe å gjøre med datteren Abirami. I praksis betydde det at familien risikerte å bli splittet på tre forskjellige land - dersom Abirami fikk bli i Norge. Familien Sundar hadde i mellomtida begjært utvisningsvedtaket omgjort. Ifølge lokalavisa Helgelands Blad, som har fulgt denne saken tett, lovet daværende (og nåværende) justisminister Odd Einar Dørum høsten 1999 at utvisningsvedtaket skulle vurderes på nytt. Men i februar i fjor valgte Justisdepartementet å opprettholde utvisningsvedtaket. Slik står saken i dag. I mellomtida har familien vokst til fire.

Må bevise

Norske myndigheter krever at familien selv må bevise at de ikke kan få reise samlet til et annet land som vil ta imot dem. Sundar kan dokumentere at han har prøvd å få innreisetillatelse til India og Malaysia med sin familie. Begge landene hevder at barna er norske ettersom de er født i Norge. De vil bare gi dem turistvisum for kortere tid.

Det hele er fastlåst. Verken Kommunaldepartementet eller Utlendingsnemnda, de to nye instansene i asylsaker, har vist vilje til å gjøre noe. Dette til tross for gjentatte henvendelser fra lokal- og stortingspolitikere. Herøy kommune har bedt myndighetene omgjøre vedtaket ut fra rent menneskelige hensyn, men også fordi kommunen trenger deres arbeidskraft. Men nei. Familien lever i dag på trygd og har blitt en byrde istedenfor en bidragsyter til kommuneøkonomien.

Dakshinamurdi Sundar har søkt om midlertidig arbeidstillatelse, men også der fått avslag. Selvfølgelig har den fastlåste situasjonen over så lang tid slitt på familien. Moren har store depresjoner og frykt for at hun skal bli skilt fra barna. Nylig betegnet Herøys ordfører Sundar-saken som «ren terrorisme», «utpsyking av folk» og «smertelig».

Undergraving

Dessverre er ikke Sundar-familien de eneste som lever i et slikt vakuum. Norske myndigheter har de siste årene drevet en undergraving av flyktningstatusen ved å innføre nye begreper for flyktningers opphold i Norge. Det siste er «midlertidig oppholdstillatelse uten rett til familiegjenforening (MUF)». De som har kommet i klemma her, er 2000 kurdere fra Nord-Irak. De kan ikke returneres til hjemlandet, men er samtidig fratatt de aller fleste rettigheter i Norge - de har «tålt opphold». Prøver norske myndigheter å psyke dem ut, slik at de gir opp og drar på egen hånd?

Dette må da være et eklatant brudd på menneskerettighetene!

Den første Bondevik-regjeringen hadde Sundar-saken i 1997. Siden har det gått flere vintrer og vårer - og regjeringer. Hva har Bondevik II-regjeringen tenkt å gjøre med Sundar-saken - og kurdersaken - i dag?

Hele Norges coronakart