Først et lite hjertesukk: det er trist å se den urimelig harde ordbruken i debatten rundt «Atlantic Crossing». Det sentrale spørsmålet er om kronprinsesse Märtha hadde politisk innflytelse på president Roosevelt. Allerede før diskusjonen er i gang, er den redusert til hånende, tabloid posisjonering.

Hvor er det blitt av diskusjonen og nysgjerrigheten? De nyanserte stemmene? De gjemmer seg, i frykt for å bli trollet, slik vi blir nå.

Hvor kommer aggresjonen fra? Atlantic Crossing når et millionpublikum på NRK, har til nå solgt til 30 land, skal vises som første skandinaviske serie på PBS Masterpiece i USA, og har allerede blitt nominert til flere priser, deriblant beste serie og beste manus i Cannes. Fortellingen begeistrer utvilsomt mange.

Vi kommenterer aldri anmeldelser av våre verk. Anmelder Inger Merete Hobbelstad, har rett til å mene det hun vil. Men når hun nå bytter hatt og uttaler seg på sviktende grunnlag om seriens historisk-faglige bakgrunn, må vi reagere.

Hobbelstad henviser ikke til egen (manglende) kunnskap, når hun utbasunerer at vi «serverer grove historiske feil». I stedet dilter hun etter forfatter Tor Bomann-Larsen, og tar hans tvilsomme resonnement for god fisk. Snakk om kildekritikk. Ingen av dem viser nysgjerrighet for om vi kan ha funnet nye, interessante vinklinger i vår seks år lange research.