KOMMENTARER

Norge og Russland

Ny krig om delelinja

Historien snakker i store bokstaver.

STOLTE UTENRIKSMINISTRE: Jonas Gahr Støre og Sergei Lavrov underskriver delelinja-avtalen i september 2010. I midten en smilende statsminister Jens Stoltenberg og russisk president Dmitrij Lavrov. Foto: NTB
STOLTE UTENRIKSMINISTRE: Jonas Gahr Støre og Sergei Lavrov underskriver delelinja-avtalen i september 2010. I midten en smilende statsminister Jens Stoltenberg og russisk president Dmitrij Lavrov. Foto: NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

For 12 år siden skrev vi historie. Ei endelig delelinje mellom Norge og Russland i Barentshavet ble skrevet under i Oslo. Avtalens fødselshjelpere, utenriksminister Jonas Gahr Støre, og hans russiske kollega, Sergej Lavrov, signerte det viktigste utenrikspolitiske dokumentet for Norge i etterkrigstid, etter Nato-medlemskapet i 1949, og EØS-avtalen i 1994. Det var høytid i rommet i regjeringskvartalet i Oslo, mens utenriksministrenes sjefer, statsminister Jens Stoltenberg, og president Dmitrij Medvedev, smilende overvåket presentasjonen av avtalen.

I KYIV: Norge øker støtten til Ukraina med ti milliarder kroner over to år. Pengene skal gå til humanitær bistand, gjennoppbygging av landet, våpen og driftstøtte til myndighetene. VIdeo: Marie Røssland / Dagbladet. Vis mer

Jonas – han var den gang nesten alles yndling, derfor fornavnet – hadde nettopp spøkt med at kona klagde over at han tilbrakte mer tid med Lavrov enn med henne – Lavrov innbød heller ikke den gang til noe intimt bruk av fornavn. Norske synsere berømmet at Jonas effektivt hadde brukt vinduet da Vladimir Putin ikke var russisk president, men brukte Medvedev som stedfortreder, til å tråkle til denne historiske avtalen.

Mer enn 30 års intenst diplomati var kronet med triumf, selv om enkelte klagde over at Russland i kompromisset fikk tilgang til rikere oljefelt enn Norge. Det var folk-til-folk samarbeid i nord, det var planer om offensiv norsk deltakelse i oljeutvinning av Stockmann-feltet på russisk side. Det var fryd og gammen. Det var fred, og knapt en sky på himmelen.

Presidenten i den russiske nasjonalforsamlingen Vjatsjeslav Volodins utspill tirsdag, om at det må utredes om delelinja må skrotes eller suspenderes, er derfor et historisk jordskjelv for Norge. Nøkkelpersoner i den russiske dumaen brukes ofte som prøveballonger for å lansere ny politikk eller teste kontroversielle utspill. Denne gangen brukes Volodin i første omgang i et utpressings-spill om Svalbard. Så får si se hva enden på denne visa blir.

Russland har de siste dagene protestert mot at Norge stenger russisk transport av varer til sin bosetting på Svalbard, og dermed bryter Svalbardtraktaten. Det er en del av de vestlige sanksjonene på grunn av krigen i Ukraina, at transport av mange varer ikke lenger slipper inn i EU – EØS-området. Men Russland har lange brukt Norge som transittland for varer fra Murmansk, som kjøres til Tromsø, og derfra fraktes til Svalbard. Norge svarer at vi ikke bryter Svalbardtraktaten, det er ikke noe forbud av russisk varetransport til Svalbard, for eksempel med båt fra Murmansk, bare av transitt via Fastlands-Norge.

Men dette handler selvsagt om mye mer enn Svalbard. Det er krig i Europa. Norge har valgt side på en måte som har blitt klarere og klarere etter hvert som den russiske brutaliteten i Ukraina har blitt avdekket. Norge er et naboland, og dermed i frontlinja i krigen mellom Putins Russland og Vesten. Svalbards omstridte status er en kompliserende komponent i denne uforsonlige konflikten, der nær sagt alle avtaler raseres, og all tillit for lengst er bygget ned.

At delelinja med Norge settes i spill er ikke egnet til å overraske noen. Putin spiller med de våpen han har i det som likner mer og mer på en total krig mot Vesten. Og han spiller for sitt russiske galleri, der alle antivestlige utspill faller i god jord hos de fleste.

Konsekvensene av å si opp eller suspendere delelinjeavtalen er uoversiktlige. Oljeutvinning i dette hardføre området trenger store investeringer som Russland ikke har. Det trenger infrastruktur som da dette var aktuelt for ti år siden, forutsatte forsyninger og baser i Norge. Noe som nå selvsagt er utelukket.

Men signalet om at Putin kan komme til å skrote delelinjeavtalen med Norge er faretruende nok. Og det understreker at det er lenge – politisk sett veldig lenge – siden Jonas klaget over at han så Lavrov mer enn han så kona.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer