LEDER

Dagbladet mener:

Ødelegger for andre i kulturbransjen

Det var umusikalsk av festivalen Palmesus å ta ut stort utbytte - før de søkte staten om coronahjelp.

UHELDIG: Festivalen Palmesus tok ut et stort utbytte før de søkte staten om krisestøtte. Det kan undergrave troverdigheten til et kulturliv som sårt trenger støtteordningene. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
UHELDIG: Festivalen Palmesus tok ut et stort utbytte før de søkte staten om krisestøtte. Det kan undergrave troverdigheten til et kulturliv som sårt trenger støtteordningene. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Festivalen Palmesus tok ut 2,4 millioner i utbytte bare uker før de søkte staten om 35 millioner i coronastøtte. Det var Klassekampen som onsdag denne uken kunne rapportere om opptil flere norske musikkfestivaler som ikke hadde sett noe problematisk i å ta ut millionutbytte og samtidig la staten betale for seg. Festivalsjefen for Palmesus viste til at festivalen hadde skatteforpliktelser som gjorde utbyttet nødvendig, men svarte ikke på spørsmål om akkurat hva disse forpliktelsene besto i.

Med tanke på at dette er folk som lever av musikk må dette valget sies å være påfallende umusikalsk. Store deler av kulturlivet hadde ikke villet kunne holde seg i live gjennom en lang periode uten ordinære inntekter, og støtteordningene fra Kulturdepartementet har vært livsnødvendige for mange teatre og festivaler. Det betyr ikke at staten har ansvar for at store, suksessrike aktører skal kunne berike seg selv like mye som de ville kunnet gjøre i et år med normal drift. De som driver en festival er selvstendige næringsdrivende som ikke på noe tidspunkt opererer uten risiko, og det er ikke statens rolle å gjøre dette risikofritt, selv om de det gjelder, fortjener hjelp til å komme seg gjennom en global krise.

Det er også alvorlig når en festival velger å utnytte støtteordningene fordi det fyrer oppunder den mistroen som ofte møter enhver offentlig finansiering av kulturlivet. Corona-støtten til kulturen var noe av det første Sylvi Listhaug valgte å angripe etter at det var kjent at hun etter alt å dømme var påtroppende Frp-leder. For mange skuespillere, musikere, fotografer og lydteknikere som har vært i en desperat situasjon, og som er avhengig av hjelp for å ha noe å leve av, er det ødeleggende at andre operatører på feltet undergraver sektorens troverdighet.

Overalt der det finnes støtteordninger vil det være noen som prøver å utnytte smutthullene. De finnes i alle sektorer. I februar kunne Dagens Næringsliv avsløre at flere store advokatfirmaer hadde benyttet seg av regjeringens rausere permitteringslovverk, som ble etablert for å hjelpe næringslivet gjennom coronanedstengningen, til å permittere sine ansatte på statens regning — samtidig som de tok ut store utbytter.

Både for advokatfirmaer og musikkfestivaler burde det vært lover som satte grenser for mye utbytte de kunne ta ut samtidig som de mottok støtte. Men det nektet som kjent regjeringspartiene og Fremskrittspartiet å innføre da opposisjonen krevde det i fjor vår. Den avgjørelsen tar seg, forutsigbart nok, dårlig ut i retrospekt.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer