Nylig kunne man lese at lønnsvinnerne i samfunnet er forretningsadvokatene (DN 8. desember). Artikkelen ga avslutningsvis en oversikt over advokaters inntjening, herunder de som ikke er i lønnstoppen. Ingenting ble sagt om hvem de er, men jeg vet at det særlig er de advokatene som jobber med straffesaker eller barnevern.

Saker om omsorg som blir fratatt foreldre, typisk slike som Norge er blitt dømt for gjentatte ganger i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).

Forsvarsadvokatene har allerede protestert mot holdningen om at advokater tjener godt ved å gå til streik fordi den offentlige salærsatsen er så lav. Som advokat innenfor fri rettshjelp-segmentet, slutter jeg meg til protestene, uten at jeg har økonomisk anledning til å streike selv.

Skjønt, streik og streik. Forsvarerne tar ikke nye saker for Høyesterett. I praksis betyr det bare en utsettelse av sakene som skal avgjøres av landets øverste dommere. Om streiken er egnet som pressmiddel for å få hevet salærsatsen, er uklart. Det er uansett ikke bare her slaget står.

Både forsvarere og advokater som bistår i barnevernssaker betales med 1085 kroner per hardt arbeidede time. Dette er saker med klienter utsatt for alvorlige tvangsinngrep, enten frihetsberøvelse eller fratakelse av omsorgen for egne barn. Barnevernssakene behandles i første instans i fylkesnemndene. Da tilstås advokaten, som i en del av straffesakene, et gitt antall timer, såkalt «stykkpris». Dette uten hensyn til omfanget av arbeidet. I en sak over to dager er stykkprisen 38 timer.