KOMMENTARER

Oljelandet kjører Porsche inn i framtida

Oljefondet er 25 år. Hvordan skal det gå når Norge må skru ned forventningene, spør Geir Ramnefjell.

DOBLET I NORGE: Autozentrum sport, importør av Porsche i Norge, doblet driftsinntektene i fjor, meldte Dagens Næringsliv denne helga. Foto: Elbil24
DOBLET I NORGE: Autozentrum sport, importør av Porsche i Norge, doblet driftsinntektene i fjor, meldte Dagens Næringsliv denne helga. Foto: Elbil24 Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Oljefondet er 25 år, og det er merkelige tider 25-åringen vokser opp i.

En venn av meg som har vært maksimalt heldig med penger det siste året, skulle kjøpe seg en Porsche nylig. Han skulle kjøpe brukt, men det var ikke så lett. Hos forhandleren var det kø ut på gata og rundt hjørnet av kunder som skulle kjøpe nye el-Porscher. De ansatte så spørrende på min venn da han fortalte at han ville ha en bruktbil, og ingen hadde først tid til å hjelpe ham. Omsider ble han fulgt ut av lokalet, og låst inn på et tilstøtende mørklagt bruktbil-kontor. Støvbeskyttende trekk ble fjernet.

FOR Å LYKKES: Sjef i Oljefondet, Nicolai Tangen, forklarer hva han har lært av 2020 og hva som skal til for å kunne jobbe i Oljefondet. Reporter: Matias Grinde. Video: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Den gode Porsche-historien er ett bilde på Norge anno 2021. Et annet er rekordhøy arbeidsledighet, nå på 190 000. Til sammen er dette en illustrasjon på vårt forhold til den norske oljeformuen. Vi har et enormt forbruk, men vet samtidig at vi som samfunn har utfordringer og dermed kostnader som snart gjør at vi må stramme inn. Ulikhetene i samfunnet er stor, større enn offisiell statistikk har vist. Velferdsstaten har fortsatt uløste oppgaver, og det politiske presset for å love penger til framtidige prosjekter kraftig og kan bli økende.

Samtidig kjører oljelandet med el-Porsche inn i framtida. Hvordan skal dette gå?

Det er enkelt å pirke i stykker bildet ved å peke på noen detaljer. Rushet etter elektriske Porscher skyldes en kombinasjon av flere ting: Elbilfordelene vil sannsynligvis snart bli strammet inn, både Ap, Høyre og flere andre partier vil innføre moms på kjøpesummen over 600 000 kroner. Renta er lav, boligprisveksten høy. Mange øker nok lånet litt og får dermed Porsche til en tilsynelatende billig penge.

Men hva når mer normale tider kommer? Vil Porsche-kjøperne slå seg pent til ro med et mer prisfornuftig alternativ i familiebil-segmentet neste gang?

PORSCHE-TOG: Satyricon-frontfigur Sigurd Wongraven er i front Porsche-toget på Nordstrand i Oslo, 17. mai. Video: Agusta Magnusdottir / Dagbladet TV Vis mer

Det er et outrert eksempel, og fjernt fra omtrent alle nordmenns liv. For politikken samlet sett er det likevel en historie om justerte forventinger, og hvor vanskelig det kan være å skru dem ned. Det er en 25-åring i Porsche som har hatt flaks i hver sving på vei mot rikdom, som nå som skal møte et trangere familiebudsjett.

På 25 år har fondet økt i verdi til 11500 milliarder kroner, en vanvittig sum. Vi har faktisk tjent mer på vekst i aksjemarkedet enn på selve oljevirksomheten. Hvis ikke pengebruken justeres i møte med eldrebølgen kan fondet likevel være brukt opp i 2070, ifølge regjeringens perspektivmelding. Meldingen tegner opp de økonomiske framtidsutsiktene i landet, og viser at der vi de siste årene har hatt 21 friske milliarder å spytte inn på statsbudsjettet de siste årene – vil den tilsvarende summen framover være 4 milliarder. Alt dette spises opp dersom kommunene skal ha sitt til økte eldreutgifter. I tillegg har Stortinget forpliktet seg til forsvarsutgifter, samferdselsutgifter med mer, som beløper seg til 14 milliarder årlig det neste tiåret. Vi ser altså allerede konturene av minustallet.

Det store spørsmålet er om debatten de neste 25 årene vil gå i de samme sporene som vi er vant til, med unntak av Frp (når de ikke er i regjering): Reform, kutt i velferden eller økte skatter for å betale for alt vi vil få til i Norge. Eller vil presset øke for et fjerde alternativ: Å rive i stykker handlingsregelen, som nå begrenser uttaket til 3 prosent av Oljefondets verdi?

Regnestykket tilsier at pengebruken kan komme til å sprenge rammen. Og det vil ikke bare være for å få mer vei og forsvar. Ønskene vil også komme fra andre kanter. Nå som oljealderen går mot slutten vil det også være stort behov for å investere i nye næringer, og iveren etter å få staten til å bidra mest mulig vil være sterkt fra mange parter. Mange ganger vil det også være riktig.

I et Oljefond-seminar i anledning 25-årsdagen mandag, minnet tidligere statsminister Jens Stoltenberg på hvorfor handlingsregelen kom på plass for 20 år siden. Det politiske presset for å bruke penger hadde begynt å øke. Med forholdsvis lite penger i fondet i starten, var ikke presset så sterkt. Med mye penger framover ville det være annerledes. Et begrenset uttak lettet dermed både trykket i Stortinget, og la samtidig en fornuftig begrensning.

Handlingsregelen var først og fremst et uttrykk for politisk fornuft, men den ble også innført for å blidgjøre dem som ville begynne å bruke penger. Hvem kan være sikker på at ikke liknende innrømmelser blir gjort når presset øker igjen?

Ingenting vil glede snusfornuftige aviskommentatorer og ungdomspolitikere mer enn om Norge faktisk bytter inn Porschen med en rimelig el-Volkswagen når tida er inne. Men 25-åringen møter den harde, økonomiske virkeligheten omtrent samtidig med at 40-årskrisa inntreffer. Og vi vet jo hva som pleier å skje da.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer