Om å nyte bokvåren

Bokvåren er tida for oversatte bøker. Og krim, selvsagt. Begge deler av kommersielle årsaker, men på litt forskjellig grunnlag. Det særnorske fenomenet påskekrim gjør mars til den foretrukne måneden for lansering av nye og oversatte kriminalromaner. Når det gjelder oversatte bøker, kommer de ut om våren fordi man ikke regner med at de vil selge i særlig store opplag - uansett når de kommer. Derimot regnes det som en katastrofe for en norsk forfatter å utgi en ny roman på våren - hvis lanseringen ikke kan kombineres med en bokklubbsatsing.

PÅ DE TO SIDENE DU

har stanset ved nå, anmeldes tre oversatte bøker som alle er verdt å bruke tid på. Utvalget av bøker som blir oversatt til norsk, er jo teoretisk sett selve fløten av bokmarkedet verden rundt. Dette er bøker som er veid og funnet tunge nok. Den litterære gjennomsnittskvaliteten på årets samlede oversettelser er sannsynligvis betydelig høyere enn på bøkene i en norsk, skjønnlitterær sesong. De oversatte bøkene kan med tida bli en svært salgbar del av forlagets backlist når de utgis i billigbokformat. Man vet jo aldri hvem som får Nobelprisen...

SÅ NYT BOKVÅREN!

Legg merke til de spennende, ofte nye forfatternavnene når vårlistene i disse dager blir bekjentgjort av det trehodete trollet Gyldendal, Aschehoug og Cappelen pluss alle askeladdene som går kampklare omkring i underskogen. Og vit at de fleste av disse bøkene som regel er oversatt av en høyst kompetent hær av språkkyndige ordkunstnere. Oversetterne går ofte gjennom ild og vann der de slåss for å finne nøyaktig den rette formuleringen, eller den eksakte betydning av et uttrykk. Bak oversettelsen av et eneste ord kan man ha begitt seg ut på de villeste ekspedisjoner i jungelen av ordbøker, kulturhistorier, biografier, leksikon og de særeste fagbøker. Alt dette for at du skal kunne lese en mest mulig presis utgave av et mesterverk som opprinnelig er ført i pennen på egyptisk, finsk, serbokroatisk eller indonesisk.

VENTET I ÅR ER OGSÅ

nye oversettelser av Hemingways noveller, for ikke å snakke om en ny versjon av Joseph Conrads mesterverk «Lord Jim». I Sigurd Hoels gamle finner du setninger som dette: «Mennesket er forbausende, men ikke noe mesterverk. Kanskje kunstneren var litt gal? Hva? Eller hva mener De? Undertiden slår det meg at vi mennesker er kommet til et sted hvor ingen har bruk for oss, hvor det ikke er plass for oss...» Jeg gleder meg til å se hvordan Bjørg Hawthorn skal hamle opp med denne fabelaktige boka.