KOMMENTARER

Klimakampen

Oppfordrer til sabotasje

Er det på tide å sprenge en oljeledning? En svenske mener det, og det er ikke Greta Thunberg.

OLJESLAGET: Amerikansk politi bruker pepperspray mot demonstranter som protesterte mot utbyggingen av en oljeledning gjennom et indianerreservat i Nord-Dakota i 2016. To aktivister satte fyr på oljeledningen. I en omstridt bok oppfordrer svenske Andreas Malm klimabevegelsen til å ta i bruk sabotasje. FOTO: Jason Patinkin / REUTERS
OLJESLAGET: Amerikansk politi bruker pepperspray mot demonstranter som protesterte mot utbyggingen av en oljeledning gjennom et indianerreservat i Nord-Dakota i 2016. To aktivister satte fyr på oljeledningen. I en omstridt bok oppfordrer svenske Andreas Malm klimabevegelsen til å ta i bruk sabotasje. FOTO: Jason Patinkin / REUTERS Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Greta Thunberg (18) fikk refs av de voksne under klimatoppmøtet i Glasgow. Norges klimaminister, Espen Barth Eide, var blant flere som kritiserte den unge klimaaktivisten for å høres ut som en dommedagsprofet som sprer pessimisme og politikerforakt. I samme åndedrag ble klimabevegelsen beskyldt for å utvikle seg i en antidemokratisk retning som kan lede til politisk vold, sabotasje og økoterrorisme.

Det er alvorlige anklager, og de er gjenkjennelige. Det er knapt en folkebevegelse gjennom historien som ikke er blitt beskyldt for å være en trussel mot demokratiet. Sultestreikende suffragetter ble i sin tid fengslet og tvangsforet bare for å være så frekke å kreve stemmerett. Svarte amerikanere ble lynsjet for det samme og blir fortsatt møtt med brutal overmakt når de demonstrerer mot politivold.

SYLFREKT: COP 26 er i gang i Glasgow. Utenfor sto Greta Thunberg og sang satiriske kampsanger sammen med andre klimaaktivister. Video: AP / NEWSFLARE / Agisilaos Koulouris / Peter Cassidy Vis mer

Men det er ikke Thunbergs krasse verbale angrep på politikerne som har utløst anklagene denne gangen, slik man kunne få inntrykk av siden hun som vanlig stjal overskriftene under toppmøtet. Det er en mindre kjent svenske som har skapt bekymring og fordømmelse langt inn i klimabevegelsen selv. Andreas Malm er professor i human økologi ved universitetet i Lund og ga tidligere i år ut boka «How to blow up a pipeline; Learning to fight in a world on fire». Tittelen er en åpenbar provokasjon som har gitt ham mye internasjonal oppmerksomhet det siste året.

KOMMENTATOR: Marie Simonsen, kommentator i Dagbladet. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
KOMMENTATOR: Marie Simonsen, kommentator i Dagbladet. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Malm spør seg hvorfor klimabevegelsen ikke har lyktes i å skape en politisk krise som tvinger fram raskere og mer radikale endringer, tross all dokumentasjon som forteller at natur- og klimakrisen er en eksistensiell trussel i overskuelig framtid. Menneskeskapte klimaendringer har allerede kostet menneskeliv, gjort ubotelig skade på biomangfold og ødelagt enorme verdier. Malm mener derfor at det må hardere lut til enn den fredelige samarbeidslinjen miljø- og klimabevegelsen har lagt seg på. Han argumenterer for at sabotasje og ødeleggelse av eiendom er berettiget når verden står i brann.

«Ingen folkebevegelse har lyktes uten innslag av politisk vold og sivil ulydighet,» påstår Malm i et intervju med amerikanske Vox tidligere i høst. «Vi trenger et Minneapolis-øyeblikk i klimakampen.»

Han sikter til opptøyene etter drapet på George Floyd, hvor demonstranter stormet politihovedkvarteret i Minneapolis og brant det ned til grunnen. Malm mener hendelsen også satte fyr på en fredelig og slumrende bevegelse, Black Lives Matter, og førte til en helt avgjørende mobilisering. Noen vil innvende at ødeleggelsene skremte sympatisører og spilte rett i hendene på politikere som kalte dem kriminelle pøbler og terrorister. Det er bekymringen også i klimakampen.

Den fredelige norske miljø- og klimabevegelsen har tatt avstand fra Malms oppfordring til sabotasje. Malm mener den grensen har vært krysset flere ganger opp gjennom åra når for eksempel aktivister lenker seg fast til anleggsmaskiner, men han støtter også aktivisme som ikke dekkes av sivil ulydighet. Bokas tittel henspiller på sabotasjen mot den omstridte oljeledningen Dakota Access Pipeline i 2016. Ruby Montoya og Jessica Reznicek tente på oljeledningen 11 ganger etter at lokalbefolkningen og aktivister i flere år forgjeves hadde forsøkt å stanse utbyggingen med lovlige midler. De to unge kvinnene betaler en høy pris for å følge sin samvittighet. I juli ble Reznicek dømt til åtte års fengsel, mens skolelæreren Montoya avventer dom.

Den beinharde dommen mot Reznicek står i grell kontrast til behandlingen av Trump-supporterne som gikk til fysisk angrep på demokratiets kjerne, der flere ble drept og visepresidenten truet på livet. Sabotasjen av oljeledningen skadet ingen mennesker; oljeledningen overlevde angrepet og pumper videre. Joe Biden har nedsatt en kommisjon for å kartlegge miljøskadene. Slik kverner demokratiet videre, en kommisjon av gangen.

Malm var forberedt på kritikken han møter fra klimabevegelsen, men som historiker hevder han at fortellingen om hvordan brede folkebevegelser lykkes med ikke-voldelig motstand er uærlig. Det har alltid vært innslag av voldelige konfrontasjoner og sabotasje. Unge klimaaktivister som fortsatt deltar på klimamøter, er politikernes minste bekymring.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer