LEDER

Nobels fredspris

Oppklaring av noble snubletråder

Dagbladet hyller årets Nobels fredspris, men også den har sine snubletråder.

I OSLO: Dmitrij Muratov og Maria Ressa mottok i går årets Nobels fredspris i Oslo. De er absolutt verdige vinnere. Foto: AP / NTB
I OSLO: Dmitrij Muratov og Maria Ressa mottok i går årets Nobels fredspris i Oslo. De er absolutt verdige vinnere. Foto: AP / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Historien om Nobels fredspris er ofte ærerik, men også full av snubletråder. Og selv om årets pris til redaktørene Dmitrij Muratov og Maria Ressa - for å støtte den frie, uavhengige, og framfor alt modige journalistikken i en presset tid - er glimrende på alle vis, så har også denne prisen sine snubletråder. Den viktigste er at Russlands president Vladimir Putin framstiller det som om prisen til Muratov og hans avis Novaja Gazeta praktisk talt er til ham.

«I GOD FYSISK FORM»: Russlands president Vladimir Putin tok seg en todagersferie til Bajkalsjøen i Sibir. Der drev han blant annet med underhavsfiske. Video: AP DV / NTB Scanpix Vis mer

Det er den ikke. Snarere tvert imot. La oss derfor bidra med en oppklaring. Da Nobelkomiteen offentliggjorde sitt valg i oktober var Putin blant de første til å gratulere Muratov med prisen, og la til noen vakre ord om hvor viktig jobben redaktøren av Russlands viktigste alternative stemme de siste 20 åra er.

Sant nok. Jobben Muratov gjør er så viktig at seks av hans medarbeidere har blitt drept for å gjøre den. Den mest kjente av de drepte er Anna Politkovskaja, som undersøkte krigsforbrytelser og brudd på menneskerettighetene i kjølvannet av Putins krig i Tsjetsjenia. Men også avisas advokat, en under-redaktør og tre andre journalister er drept. De er tatt av dage med alt fra gift til skytevåpen. De ble drept fordi de var farlig nær avsløringer av korrupsjon og forbrytelser med forgreininger til «makta», Putin-statens mangehodete og mangefingrede kontroll med stadig større deler av det russiske samfunnet. Det er et system der hodene krever tankekontroll, og fingrene nasker til seg mye mer enn sin skjerv av det som måtte være igjen av penger.

Dette er det Muratov med stort personlig mot - og med tap av seks nære medarbeidere og gode venner - har stått opp mot. Men han har gjort det med stor kløkt, og han har gjort det vel vitende om at Putin alltid har trengt et eksempel å vise fram for å kunne si at Russland ikke er et fullblods diktatur. Kløkten er at Muratov har vært pedantisk nøye med for eksempel ikke å få finansiering fra utlandet, slik at avisa kunne stemples som «fremmed agent», slik alle andre kritiske medier nå er. Og som det eldste og mest prestisjefylte kritiske mediet i Russland er Muratov seg bevisst at Putin gjerne vil ha minst ett eksempel på et virkelig uavhengig media som han kan vise fram.

Muratovs paradoks er imidlertid at han ikke kan gi et øre av prispengene fra årets fredspris til sin egen avis. Da vil den straks bli stemplet som «fremmed agent», med de problemene det skaper for framtidig finansiering fra russiske kilder. I denne snubletråden ligger Putin-regimets egentligste natur i forhold til landets «frie presse».

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer