I Dagbladets nettutgave 16. desember gjengis noen oppsiktsvekkende uttalelser fra advokat Marius Emberland, ansatt hos regjeringsadvokaten.

I et foredrag i november for en forsamling av psykologer, som påtar seg oppdrag som sakkyndige i barnevernssaker, skal han ha hevdet at Norge vil tape alle de resterende 30 barnevernssakene som ligger til behandling i Menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg.

Utsagnet framstår ikke akkurat som forbilledlig advokatetikk, men det er ikke mitt anliggende i dette tilfellet.

Jeg reagerer først og fremst, med vantro, på at Emberland også skal ha kritisert EMD for å være usaklig og useriøs i de krav domstolene stiller til norsk barnevern.

Fra Dagbladets reportasje gjengis følgende sitat fra Emberlands foredrag:

«Det går nesten ikke an å oppfylle de kravene EMD selv stiller, fordi hvis alt er på plass ut fra de kriteriene de selv har satt, så er det uansett ikke bra nok, for da er det noe annet de tar det på. Og hvis det ikke er noe de kan ta det på, så konstruerer de ting de kan ta det på, fordi de ønsker å komme til den konklusjonen at det er noe galt med den norske barnevernspraksisen.»