DEBATT

Kartleggingsprøver i Oslo-skolen

Oslo-elever sliter

Nå viser også kartleggingsprøvene i 1.-4. klasse at flere elever er under bekymringsgrensen i lesing og regning, og at andelen elever i samme elevkull som sliter øker når de kommer til 3. klasse.

SLÅR ALARM: - Når flere Oslo-elever i 2020 er under bekymringsgrensen i lesing og regning, så hjelper det ikke at Simon Malkenes nok en gang vil diskutere fortida og Astrid Søgnen, skriver innsenderne. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
SLÅR ALARM: - Når flere Oslo-elever i 2020 er under bekymringsgrensen i lesing og regning, så hjelper det ikke at Simon Malkenes nok en gang vil diskutere fortida og Astrid Søgnen, skriver innsenderne. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Når flere Oslo-elever i 2020 er under bekymringsgrensen i lesing og regning, så hjelper det ikke at Simon Malkenes nok en gang vil diskutere fortida og Astrid Søgnen. Utviklingen i Oslo er bekymringsfull!

I Dagbladet 22. oktober slår Oslo Høyre alarm for utviklingen i Oslo-skolen. Vi er ikke de eneste.

Mobbeombudet Kjerstin Owren var ute i Dagsavisen rett før sommeren og mente alle pilene pekte i feil retning i Oslo-skolen. Mobbingen blant 7.-klassinger økte i fjor. Mange foreldre og elever og rektorer og lærere opplever å stå alene uten hjelp. Hun er bekymret for at elevrettigheter svekkes, at det ble større forskjeller mellom Oslos 200 skoler. Hun etterlyste et mer aktivt skoleeierskap.

Nylig gikk et helt fagmiljø i Utdanningsetaten, Læringsmiljøteamet, av i protest. Fagmiljøet har hjulpet saker med gjelder mobbing og mistrivsel. De slutter på grunn av ledelsens «uforsvarlige» system i arbeid med lovverk knyttet til elevers skolemiljø.

De er sterkt kritiske til Thorkildsens og Gerhardsens omorganisering av Utdanningsetaten, og mener det blir dårligere oppfølging av skolene.

I fjor viste nasjonale prøver at Oslos elever i 5. klasse går tilbake i engelsk, lesing og regning. Det mest urovekkende er at flere barn ligger på det laveste nivået i norsk og matte. Det er dessverre grunn til å tro at dette bare er starten på at flere elever vil falle etter.

Nå viser også kartleggingsprøvene i 1.-4. klasse at flere elever er under bekymringsgrensen i lesing og regning, og at andelen elever i samme elevkull som sliter øker når de kommer til 3. klasse.

Malkenes kommer seg ikke unna at dette er realiteten i Oslo-skolen om dagen. Dette er et resultat av den omleggingen som han selv har ivret for i mange år, og som Raymond Johansen og Thorkildsen har stått i spissen for.

Thorkildsen og Marte Gerhardsen har kuttet ut hele ordningen med egne områdeansvarlige som følger opp skolene. Resultatet er at lærere og skoleledere mister den faglige støtten som gjør skolen bedre, samtidig som topplederne kan frita seg for ansvaret. Samtidig planlegges det for store kutt i skoleøkonomien i Oslo de neste åra. Oslo-skolen har mindre fokus på elevenes læring og resultater.

Malkenes påstår feilaktig at Høyre misbruker resultatet fra de statlige kartleggingsprøvene når vi nå roper varsku. Selv gjør han det han kan for å undergrave betydningen av det meste av informasjon som sier noe om hva elevene lærer.

Kartleggingsprøvene i lesing og regning i 1-3 klasse er laget for å finne de elevene som trenger ekstra hjelp og støtte. I lesing får elevene oppgaver om å skrive bokstaver og lese ord. I regning skal de telle, fullføre tallrekker og regne med pluss og minus. Det er grunnleggende ferdigheter som er avgjørende for alle andre fag i skolen.

Ifølge retningslinjene til Utdanningsdirektoratet skal skolene «jobbe for at det er færre elever man er bekymret for neste år, både på det samme trinnet og også på de andre trinnene.»

Ifølge Utdanningsdirektoratet skal skoleeier, altså Oslo kommune og byrådet sørge for at «resultatene blir fulgt opp og at elever som havner under bekymringsgrensen på kartleggingsprøvene får nødvendig og tilpasset oppfølging. Skoleeier skal etterspørre hvilke tiltak og hvilken oppfølging skolen har satt i gang på bakgrunn av resultatene fra kartleggingsprøvene.»

Kartleggingsprøvene i Oslo viser nå at flere elever trenger intensiv opplæring og henger etter i lesing og regning. Kartleggingsprøvene viser også at andelen elever som sliter i samme elevkull øker de første åra – i stedet for å bli lavere. Det betyr at skolene ikke lykkes med målet om å redusere andelen som sliter, og det betyr at skolene har større utfordringer enn på lenge. Det er urovekkende!

Men det er nesten mer urovekkende at det finnes krefter i Skole-Norge, inkludert i byrådet i Oslo, som gjør sitt for å bagatellisere betydningen av kartleggingsprøver og elevenes resultater. Når man har 90 000 elever som skal gjennom skolen fra A til Å i en så mangfoldig by som Oslo, må man ha en aktiv skoleeier som følger med og sikrer at det er elevenes læring som står i fokus på alle skoler.

Malkenes unnlater nemlig å nevne i sin historiefortelling at hvert år er det over 1000 flere stolte elever i Oslo som klarer seg gjennom skoleløpet enn for 16 år siden. Dette skyldes ikke øving til kartleggingsprøver. Dette skyldes systematisk arbeid med grunnleggende ferdigheter over mange år. Nå peker pilene feil. Det vil føre til større sosiale forskjeller i Oslo, og i Norge.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer