Det skal ikke så mye til før frihet blir ufrihet. Og noe av det farligste du gjør, er å gi offentlige institusjoner insentiver for å handle på en bestemt måte.

Sant å si har jeg tenkt dette før, men jeg tenkte det igjen da jeg leste historiker og journalist Ida Søraunet Wangbergs bok «Skolevalget». Boka er en bekymringsmelding fra Oslo-skolen, og roper varsko om de økende forskjellene mellom Oslo-skolene, mellom skolene alle vil gå på og skolene ingen vil gå på.

Forskjellene er nært knyttet til sammensetningen av elevmassen, fordi foreldre med norsk majoritetsbakgrunn har det med å benytte seg av det frie skolevalget og flytte barna sine til andre skoler dersom andelen elever som har minoritetsbakgrunn og et annet morsmål enn norsk blir for stor, nærmere bestemt over femti prosent. Dermed blir andelen enda større. Ved sju av grunnskolene i Oslo er andelen minoritetsspråklige elever over nitti prosent, og ved ytterligere seksten skoler over åtti prosent.

Søraunet Wangberg beskriver hvordan foreldre som i utgangspunktet er positivt innstilt til mangfold, og ønsker å la barna gå i klasse med elever med mange ulike bakgrunner, ender opp med å følge foreldrene som sender barna sine andre steder.