Todelt helsevesen

På helsa løs

Ap vil ta slaget om privatisering i helsevesenet. Timingen er god.

Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn Graff Vis mer
Publisert

Fritt behandlingsvalg står aller øverst på Erna Solbergs skryteliste over hva hun har oppnådd i sine åtte år som statsminister, til tross for at ordningen foreløpig ikke kan betegnes som en dundrende suksess. Men den har i seg spiren til et politisk kvantesprang Høyre gjerne vil ta æren for. Et slikt det er vanskelig å få øye på før etter en tid, fordi det for velgere flest virker udramatisk.

Arbeiderpartiet har fått øye på det. Allerede i valgkampens første duell med Erna Solberg sa Jonas Gahr Støre det du kommer til å høre ulike varianter av de neste ukene: «Fritt behandlingsvalg, eller som jeg kaller det, statlig gründerstøtte til private helseaktører.» Partiets helsepolitiske talsperson, Ingvild Kjerkol, kaller det en «stortstilt privatisering» og snakker om sugerør i statskassa. Debatten har pågått lenge rundt i landet, og nå er den midt i valgkampens hete.

CORONA: Erna om vaksineringen i Norge. Vis mer

Ap har bestemt seg for at det er her slaget skal stå om grensen for privatisering, og Erna Solberg har neppe noe imot det. Hun satser på at det magiske ordet valgfrihet fortsatt trumfer det meste.

Fritt behandlingsvalg betyr at pasienten selv kan velge behandlingssted. Pasienter som har fått rett til utredning eller behandling i spesialhelsetjenesten kan velge mellom offentlige og private. Pengene følger pasienten, så det offentlige tar regningen uansett. Høyre mener det gir økt valgfrihet, avhjelper helsekøer og utnytter kapasiteten bedre. Solberg har særlig fremhevet tilbud innen rus og psykiatri, men ordningen omfatter også somatikk, habilitering og rehabilitering. Høyre ønsker å utvide den ytterligere.

ØNSKEREPRISEN: Både Erna Solberg og Jonas Gahr Støre vil gjerne ha debatt om Fritt behandlingsvalg og privatisering i helsevesenet. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
ØNSKEREPRISEN: Både Erna Solberg og Jonas Gahr Støre vil gjerne ha debatt om Fritt behandlingsvalg og privatisering i helsevesenet. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Kritikken fra Ap handler ikke om at noen skor seg på på en offentlig velferdsordning. Fritt behandlingsvalg er ikke på samme måte en gullgruve som løftet om full barnehagedekning ble det for enkelte private utbyggere. Ap mener rett og slett at ordningen truer det offentlige helsevesenets bærekraft ved å tappe det for ressurser og kompetanse - som igjen vil bidra til et todelt helsevesen. Det er en bekymring som deles av både Legeforeningen og Sykepleierne. Og velgerne, for den saks skyld. Åtte av ti nordmenn er negative til en todeling; seks av ti mener vi har det allerede.

Støre har rett i at Fritt behandlingstilbud er en form for gründerstøtte. Selv om antall pasienter i ordningen enn så lenge er forholdsvis lavt, gir det en sikker inntekt i bunn som gjør det mulig å bygge ut kapasitet og drive i større skala. Det er her det er penger å tjene, på friske pasienter som er villig til å betale selv for å hoppe over køen, eller som har helseforsikring gjennom arbeidsgiver. For å tiltrekke seg det segmentet, må du ha de beste. Hvor finner du dem? I det offentlige helsevesenet, som trenger mer kvalifisert helsepersonell, ikke mindre.

Ett av regjeringens mål med ordningen var å sørge for likebehandling uansett bosted. Men ikke overraskende er de fleste tilbud basert i Oslo eller sentralt på østlandsområdet, hvor både tilfanget av pasienter og helsepersonell er størst. De fleste brukerne er pasienter fra Østlandet og er under 60 år. De mer kompliserte pasientene som kronikere og eldre, som det vil bli stadig flere av, er fortsatt henvist til et helsevesen som har vært underfinansiert i et tiår, ifølge en rapport fra Menon Economics. Det offentlige må ta de mest ressurskrevende oppgavene som de private verken har kapasitet til, eller ser seg tjent med.

Timingen er god for Ap. I fredstid trumfer det magiske ordet valgfrihet de fleste innvendinger, og Høyre har nok av eksempler på takknemlige pasienter som har hatt glede av ordningen. Men støtten til det offentlige helsevesenet er fortsatt solid. I løpet av halvannet år med unntakstilstand, har helsevesenet fremstått som selve bærebjelken i velferdsstaten, og tilliten til helsevesenet under pandemien har vært skyhøy. Samtidig har manglende som følge av underfinansiering og effektivisering blitt synlige.

Ap vinner ikke slaget om det ikke følger med penger til et hardt presset helsevesen. Dårlig økonomi i offentlige sykehus er den største trusselen mot likebehandling og den sikreste veien til et todelt helsevesen.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer