Fritt behandlingsvalg står aller øverst på Erna Solbergs skryteliste over hva hun har oppnådd i sine åtte år som statsminister, til tross for at ordningen foreløpig ikke kan betegnes som en dundrende suksess. Men den har i seg spiren til et politisk kvantesprang Høyre gjerne vil ta æren for. Et slikt det er vanskelig å få øye på før etter en tid, fordi det for velgere flest virker udramatisk.

Arbeiderpartiet har fått øye på det. Allerede i valgkampens første duell med Erna Solberg sa Jonas Gahr Støre det du kommer til å høre ulike varianter av de neste ukene: «Fritt behandlingsvalg, eller som jeg kaller det, statlig gründerstøtte til private helseaktører.» Partiets helsepolitiske talsperson, Ingvild Kjerkol, kaller det en «stortstilt privatisering» og snakker om sugerør i statskassa. Debatten har pågått lenge rundt i landet, og nå er den midt i valgkampens hete.

Ap har bestemt seg for at det er her slaget skal stå om grensen for privatisering, og Erna Solberg har neppe noe imot det. Hun satser på at det magiske ordet valgfrihet fortsatt trumfer det meste.

Fritt behandlingsvalg betyr at pasienten selv kan velge behandlingssted. Pasienter som har fått rett til utredning eller behandling i spesialhelsetjenesten kan velge mellom offentlige og private. Pengene følger pasienten, så det offentlige tar regningen uansett. Høyre mener det gir økt valgfrihet, avhjelper helsekøer og utnytter kapasiteten bedre. Solberg har særlig fremhevet tilbud innen rus og psykiatri, men ordningen omfatter også somatikk, habilitering og rehabilitering. Høyre ønsker å utvide den ytterligere.