Det utenkelige kan skje. USA kan komme til å misligholde sin statsgjeld, hvis det ikke blir enighet mellom Joe Biden og Kongressen innen 1. juni. Det har aldri skjedd før. Finansminister Janet Yellen har advart om at det kan utløse en internasjonal finanskrise, i tillegg til de katastrofale konsekvensene det vil få for millioner av amerikanere og amerikansk økonomi i overskuelig framtid.
Derfor er det få som tror at det virkelig vil skje. I hvert fall ikke blant seriøse fagfolk som fremdeles tror at politikerne i Washington DC tross alt ikke vil utløse en økonomisk armageddon bare for å plage hverandre. Folk som jobber tettere på Kongressen er ikke like sikre. Selv om lederen av Representantenes Hus, Kevin McCarthy, ser ut til å ha skjønt alvoret, må han få med seg en uregjerlig og ytterliggående fraksjon blant det republikanske flertallet. Uttalelsene fra ytre høyrefløy så langt er ikke lovende, og deadline nærmer seg med stormskritt.
En dobbel katastrofe
Gjeldstaket i USA er en underlig amerikansk særordning. Enkelt forklart betyr ordningen at Kongressen først vedtar et statsbudsjett og så stemmer over om man vil betale regningen ved å ta opp mer lån. To ganger i nyere tid har det vært nære på at det har endt i mislighold, men fra innsiden hevdes det at risikoen er større denne gangen. Slike bekymringsmeldinger kan selvfølgelig være del av det taktiske spillet rundt forhandlingene, men med tanke på hvor ekstremt polarisert Kongressen er og hvor uortodoks republikanerne har oppført seg siden de gjenvant flertallet i fjor høst, høres det ut som en realistisk vurdering.
Republikanerne har lenge vært besatt av å redusere statsgjelden. Det er jo i teorien en konservativ dyd å slanke staten. Det betyr ikke at de i praksis har redusert gjelden når de har hatt sjansen. Donald Trump er tvert om en av presidentene i historien som har økt statsgjelden mest i løpet av sin periode, tross at han forsverget i valgkampen at han skulle kutte gjelden. De to foran ham på lista, George W. Bush og Abraham Lincoln, hadde dessuten et par kriger og en borgerkrig å betale for. Trump fikk riktignok en pandemi i fanget, men var raus med pengebruken lenge før det, ikke minst i form av enorme skattelettelser. Budsjettdisiplin var heller ikke hans sterke side.
Likevel kjører republikanerne beinhardt på behovet for å redusere gjelda og gir Biden skylda for å bruke altfor mye penger på blant annet klima og helse. En forklaring på at gjeldstaket er så anvendelig som politisk markør, er trolig at de færreste velgere skjønner så mye av ordningen. Når republikanerne sammenligner offentlige utgifter med en husholdning, nikkes det rundt om. Ja, de må også sette tæring etter næring. Hvis millioner av offentlige ansatte om kort tid ikke lenger får lønn og pensjonistenes kontoer går tomme, skjønner kanskje flere at fullt så enkelt er det ikke.
Joe Biden sa forleden at han trodde republikanerne truet med mislighold i håp om at det ville svekke hans sjanser i neste års presidentvalg. Han ville få skylda for elendigheten, og de som rammes hardest, er nettopp hans velgere, lavinntektsfamilier og middelklassen. Sett utenfra er det vanskelig å tro at republikanerne er villig til å sette økonomien over styr for å ramme Biden, men ingen som har fulgt utviklingen i partiet de seinere åra, ville bli overrasket.
De internasjonale konsekvensene kan bli alvorlige. Ratingbyrået Moody’s mener at selv trusselen om mislighold kan føre til en resesjon, i følge The New York Times. Finansdepartementet spår et krakk på størrelse med finanskrisen i 2008; aksjemarkedet vil falle med 45 prosent, arbeidsledigheten øke med fem prosent og USAs langsiktige gjeld vil bli betydelig dyrere. Gjelden forsvinner jo ikke, selv om den misligholdes.
Alvoret understrekes av at Joe Biden har avlyst en reise i Asia for å være i Washington. Han advarer at han ikke vil bli tatt som gissel og innfri ekstreme krav om kutt i både klimasatsing og ikke minst utgifter til helse og trygd. Flere demokrater mener derfor han må ta i bruk det 14. grunnlovstillegget som sier at USAs statsgjeld skal innfris. Men et slikt grep ville trolig ende i høyesterett, hvor erkekonservative dommere utnevnt av republikanere er i flertall.
Biden er nok ikke den eneste som føler seg kidnappet av ekstremister. Når verdens største økonomi ligger i potten, svetter resten av verden også. Ingen tør å gamble på at dagens republikanere bløffer.
