<strong>PRESIDENTVALGET:</strong> - Trump vant valget selv om han ifølge meningsmålinger og kommentatorer tapte debattene sist, men har høyere forventninger og ligger lenger bak nå, skriver Hans Olav Lahlum. Foto: Brendan Smialowski / AFP / NTB Scanpix
PRESIDENTVALGET: - Trump vant valget selv om han ifølge meningsmålinger og kommentatorer tapte debattene sist, men har høyere forventninger og ligger lenger bak nå, skriver Hans Olav Lahlum. Foto: Brendan Smialowski / AFP / NTB Scanpix Vis mer

DEBATT

Presidentvalget i USA

På syltynn is

De fleste konvensjonelle mål tilsier at USAs president fra 20. januar 2021 vil hete Joe Biden. Både situasjonen og presidenten er så ekstraordinære at man likevel ikke bør ta utfallet for gitt.

Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Bare litt satt på spissen vant Joe Biden nominasjonen fordi han ikke var Bernie Sanders, og skulle deretter vinne valget på at han ikke var Donald Trump. Med en nesten 50 år lang politisk karriere bak seg har Biden vært en langt mer konvensjonell politiker enn Trump.

Her og nå er han nå likevel en kontroversiell kandidat – som aldrende midtbanespiller i en tid preget av konfronterende angrepsspillere og flankespillere i begge partier.

Etter en skuffende start på vårens nominasjonskamp har den 77 år gamle ringreven Joe Biden så langt spilt kortene sine godt: Med få unntak har han unngått tabbeuttalelsene som har forfulgt ham tidligere i karrieren, og han har klart å strekke ut ei hånd til venstrefløyen i eget parti uten å skremme vekk de gjenværende sentrumsvelgerne. Det historiske valget av Kamala Harris som visepresidentkandidat var et tregt og trygt trekk som ble overveiende godt mottatt, og demokratenes pengeinnsamling slo i august 2020 alle rekorder.

Foto: Jørn H Moen / Dagbladet
Foto: Jørn H Moen / Dagbladet Vis mer

Demokratene vil gjerne sammenlikne med 1932, da deres kandidat Franklin D. Roosevelt nærmest bare måtte holde seg i live og unngå kjempetabber for å sikre valgseieren. Herbert Hoover var en søkkrik næringslivsleder som hadde stilt til valg for første gang da han ble valgt til president, og ble en av tidenes mest upopulære presidenter etter sin passive håndtering av den økonomiske krisen.

Republikanerne vil heller sammenlikne med 1968 eller 1988, som var turbulente valgår da deres kandidat vant på et budskap om lov og orden. I 1988 ledet demokratene først klart, men kandidaten deres tålte ikke trykket fra en negativ og personrettet republikansk valgkamp. Da kom imidlertid det store skiftet tidligere, og republikanerne ledet klart sju uker før valget.

I 1968 dominerte venstreradikale demonstranter ute i gatene, men inne i valglokalene vant en konservativ kandidat som hevdet å ha støtte fra den tause majoritet.

Likhetene mellom Richard Nixon og Donald Trump er blitt stadig mer iøynefallende, og Trump påberoper seg støtte fra Nixons tause majoritet. Men meningsmålingene tilsier så langt ikke noe stort potensial for framgang for hans lov og orden-linje. Trump har et høyt gulv og et lavt tak av velgere: Han kan tilsynelatende regne med støtte fra 40 % uansett hva han sier eller gjør, men stanger hodet i taket litt under de 46 % han fikk sist.

All den tid Trump har de mest engasjerte tilhengerne, mens Biden har de fleste, kan det godt argumenteres for at Biden i år er den tause majoritetens kandidat. Den selvsentrerte Trump vil helst sammenlikne med 2016, da han slo tilbake mot alle dystre spådommer og vant. Trump ligger også historisk svært godt an med pengeinnsamling, men har brukt mye penger uten å få uttelling.

Ingen president fra etterkrigstida er blitt gjenvalgt med så høy arbeidsledighet på valghøsten – eller med så lav andel fornøyde velgere ved inngangen til valgåret.

MÅ VINNE: På åpningen av republikanerens landsmøte i North Carolina 24. august, langet Trump ut mot demokratene. Video: AP Vis mer

Både situasjonen og kandidatene er så spesielle at man ikke bør legge for stor vekt på tidligere erfaringer. Valgkampen skjer i en unntakssituasjon under en pandemi og kandidatene er over 150 år gamle til sammen.

Etterkrigstidas mest omstridte president slynger ut de villeste anklager mot sin motkandidat, får passet påskrevet tilbake, og blir angrepet i bok etter bok av tidligere medarbeidere. Selv om valgkampen i 2020 oppleves som uvanlig hard og dramatisk, er målingene så langt mer stabile enn i noen valgkamp fra moderne tid.

Bidens ledelse har gjennom sommeren ligget rundt 7–8 %, siden den spratt opp dit som følge av corona-krisen og Trumps dårlige håndtering av den. Trump fikk noen promilles løft etter republikanernes landsmøte, men ligger fortsatt 7 % bak.

Man må tilbake til Harry Trumans sensasjonelle gjenvalg i 1948 for å finne en kandidat som vant et presidentvalg i USA selv om han lå 7 % etter på målingene to måneder før valgdagen. Gerald Ford gikk som sittende republikansk president i 1976 fram mer enn Trump nå ligger bak, selv om demokratene vant til slutt. Men Ford og Trump er to svært ulike kandidater, og de siste tiåra har trenden gått mot mindre velgerbevegelser i presidentvalgkampene.

Sammenliknet med i midten av september 2016 ligger Donald Trump lenger bak nå, samtidig som det er færre usikre velgere igjen. Nylig viste en meningsmåling at 82 % hadde bestemt seg og at Biden blant dem ledet med 8 %. Det gir i så fall ikke Biden noen uinntakelig ledelse, men Trump er åpenbart avhengig av å vinne et stort flertall av dem som ikke har bestemt seg.

Så langt på 2000-tallet har republikanernes kandidat vunnet tre av fem presidentvalg, selv om demokratenes kandidat har fått flest stemmer ved fire av dem.

I et politisk polarisert USA hvor utfallet i minst 35 delstater kan forutses før valgkampen starter, handler presidentvalg primært om å få flest stemmer i vippestatene. Trumps potensielle trumfkort i kampen for gjenvalg, er at han igjen ligger bedre an der enn på landsbasis. Trump kan vinne på valgmenn selv med 1–3 % færre velgere, men er likevel på syltynn is.

Biden leder klart i alle de 20 delstatene som Clinton vant i 2016. Han har også en ledelse på rundt 7 % i Wisconsin og Michigan, to av delstatene som Trump den gang vant med noen få promille.

Det magiske antallet delstater Biden må vinne er mest sannsynlig bare 23, siden demokratene vinner de fleste store statene. Bidens delstat nummer 23 kan være Texas, Ohio eller Georgia, hvor han ligger like bak på snittet av målingene, men Trump er favoritt i alle tre. To bedre skyteskiver er Florida og North Carolina, hvor Biden ligger litt foran på meningsmålingene.

Et stort lyspunkt for Trump er at han har framgang i Florida, som nå også er delstaten han representerer og skal stemme i. Men hvis Trump klarer å vinne begge de to også, må han i tillegg fortsatt vinne både Arizona og Pennsylvania. Biden leder med rundt 5 % der: Han vokste opp i Pennsylvania og har økt ledelsen i Arizona.

- BLIR KALDERE: Etter å ha vært stille om skogbrannene som har herjet California, møtte Trump opp i delstaten mandag 14. september. Der forsikret han om at «det vil bli kaldere». Det skaper reaksjoner. Video: Dagbladet TV / AP Vis mer

Kort sagt må Trump gå opp minst 4 % nasjonalt – og i tillegg ha nesten alle marginene med seg i vippestatene. Noe dramatisk må skje hvis han skal kunne snu dette og vinne slaget om USA.

Noe kan være et eller flere tabbetrekk fra Biden. I 1996 tiltok spekulasjonene om 73 år gamle utfordreren Bob Doles helse da han falt ned fra scenen under en av sine taler. I 2016 utløste det en nedgang for Hillary Clinton at hun måtte støttes inn i en bil på grunn av raskt forbigående sykdom.

Biden er utsatt ved fysiske svakhetstegn nå, og må framstå som mentalt skjerpet i de tre TV-debattene. Han har alltid være bedre i debatter med én motstander enn med mange, og vant visepresidentkandidatduellene i 2008 og 2012. Men i 2020 er han 77 og står der som presidentkandidat.

Trump vant valget selv om han ifølge meningsmålinger og kommentatorer tapte debattene sist, men har høyere forventninger og ligger lenger bak nå. Trykket er formidabelt på begge de gamle menn – mens valgkampen går inn i et komplisert sluttspill hvor Biden fortsatt har klar fordel.

Lahlum er aktuell med boka «Trump, Biden og slaget om USA».

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer