DEBATT

Oljefondet 25 år

På tide å bytte navn

Navnet Oljefondet er upresist og tilbakeskuende.

NYTT FOKUS: Å gå bort fra navnet Oljefondet kan bli den mest verdifulle arven Nicolai Tangen (her sammen med sentralbanksjef Øystein Olsen) etterlater fremtidige generasjoner, skriver innsenderen. Foto: Hans Arne Vedlog
NYTT FOKUS: Å gå bort fra navnet Oljefondet kan bli den mest verdifulle arven Nicolai Tangen (her sammen med sentralbanksjef Øystein Olsen) etterlater fremtidige generasjoner, skriver innsenderen. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Fred Hauge
Fred Hauge Vis mer

Mandag 31. mai inviterer Finansdepartementet og Norges Bank til «Oljefondet 25 år», et seminar som skal strømmes direkte og er åpent for alle. Seminaret markerer at det er 25 år siden det første innskuddet ble gjort i Statens pensjonsfond utland, som er fondets formelle navn.

Jubileet er en god anledning til å diskutere navnet Oljefondet, som ikke er mer uformelt enn at det brukes av Finansdepartementet, Norges Bank og fondet selv. «Oljefondets markedsverdi» er de første ordene man møter på fondets nettside, rett over det løpende oppdaterte beløpet i NOK.

Som tekstforfatter mener jeg Oljefondet er et dårlig kallenavn i 2021. For det første er det ikke lenger oljenæringen som tilfører fondet den største kontantstrømmen, men inntekter fra fondets eiendeler. Dette skiftet skjedde allerede i 2016.

For det andre stanset Finansdepartementet i 2019 fondets investeringer i selskaper som driver med produksjon av olje og gass.

Og for det tredje peker navnet bakover i tid og stemmer dårlig med budskapet som står like under det fjortensifrende fantasieggende fantasilionbeløpet: «For deg og framtidige generasjoner».

Navnet Oljefondet er upresist og tilbakeskuende, og neppe sosialpsykologisk optimalt egnet til å få ansatte til å prestere som toppidrettsutøvere for at fondet skal slå markedet. Framtidsfondet er et mer framoverlent kallenavn. (Folkefondet blir forvirrende likt Folketrygdfondet.)

Å endre ordlyden på fondets nettsider kan gjøres raskt, koster minimalt og krever ingen formell politisk godkjenning. Men det er klart, å gå fra Oljefondet til Fremtidsfondet kan skape debatt om fondets formål.

fondets nettside står det at forvaltningen bygger på bærekraftig langsiktig vekst med mål om å skape høyest mulig avkastning med moderat risiko. Og til A-magasinet sa fondets sjef, Nicolai Tangen, i oktober 2020: «Målet er å skape mer avkastning uten å ta mer risiko. Det tror jeg vi kan klare.»

Det interessante er at han i samme intervju også sa: «Men man kan også måle suksess på andre måter, for eksempel i måten vi utøver aktivt eierskap på.»

Å utøve aktivt eierskap betyr i praksis at fondet jobber for å få mer enn 9000 selskap i over 70 land til å bidra positivt til FNs bærekraftsmål. Å måle suksess på denne måten kan også tallfestes. Hvis man vil.

La oss for enkelhets skyld si at resultatene av aktivt utøvd eierskap kan sammenfattes i fondets «bærekraftsverdi». Å knytte navnet Oljefondet til økt bærekraftsverdi lukter grønnvasking. Men navnet Fremtidsfondet styrker bærekraftsdimensjonen og gir målet langsiktig troverdighet.

Både markedsverdi og bærekraftsverdi er viktige mål for nålevende og framtidige generasjoner, men det er i dag bare markedsverdien som tallfestes på fondets nettsider. Det kompliserende er at målene ikke nødvendigvis er sammenfallende, verken på kort eller lang sikt.

MYSTISK: Forskere ved Monterey Bay i California kan være et steg nærmere en løsning på klimakrisen. Reporter: Christian Wehus. Video: Kameraone Vis mer

Å veie økt markedsverdi mot økt bærekraftsverdi, er å ta stilling til kjernespørsmålet i vår tids politiske debatt. Det er å velge side i den politiske generasjonskampen hvor for eksempel AUF og Senterungdommen vil stanse leting etter ny olje, mens de potensielle regjeringskameratene i moderpartiene vil fortsette oljejakten.

Å prioritere bærekraftsverdi framfor kortsiktig markedsverdi er å lytte til den siste rapporten fra det internasjonale energibyrået IEA som varslet om «kanskje den største utfordringen menneskeheten har stått ovenfor».

Jeg er født i 1960, ved 319 ppm (parts pr. million) CO₂ i atmosfæren. Vi nærmer oss nå 417 ppm og så langt har klodens ppm og Oljefondets NOK steget i takt. For framtidige generasjoner er det viktigere at ppm går ned enn at fondets NOK fortsetter oppover.

Fondet har garantert regnet på scenarioer hvor kurvene skiller lag. Dette er kunnskap jeg håper sjefen for fondet vil uttale seg om offentlig. Slik at uttalelsen kan tolkes politisk.

FOR Å LYKKES: Sjef i Oljefondet, Nicolai Tangen, forklarer hva han har lært av 2020 og hva som skal til for å kunne jobbe i Oljefondet. Reporter: Matias Grinde. Video: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Som kaptein på skuta Oljefondet må Nicolai Tangen (324) veie gullskatten som knaker i lasterommet mot risikoen for å forlise i de varslede stormene skapt av klodens økende CO₂-utslipp.

Jeg stopper her, før skutemetaforen går til bunns og tar oss med i depresjonens dragsug. For egentlig er jeg optimist. Navnet Fremtidsfondet vil neppe endre dagligtalen på kort sikt, men kan framskynde politisk enighet om å stanse leting etter ny olje. Å endre navn kan endre kurs.

Å gå bort fra navnet Oljefondet kan bli den mest verdifulle arven Nicolai Tangen etterlater framtidige generasjoner.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer