DEBATT

Norsk matproduksjon

På tide å møte virkeligheten

Kjøttkutt er et tiltak som adresserer både klimaproblemer, tap av naturmangfold, forurensing, helseproblemer og dyrs lidelse.

PRESS PÅ NATUREN: Det er den samlede massive produksjonen av dyr i verden, og det samlede presset på natur på grunn av arealkrevende konsum av animalske produkter som gir en samlet risiko, skriver innsenderen. Foto: Cornelius Poppe / NTB
PRESS PÅ NATUREN: Det er den samlede massive produksjonen av dyr i verden, og det samlede presset på natur på grunn av arealkrevende konsum av animalske produkter som gir en samlet risiko, skriver innsenderen. Foto: Cornelius Poppe / NTB Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Bondelaget mener det er «drøyt» at NOAH påpeker at kjøttkutt er nødvendig for klima, naturmangfold og helse. Det endrer ikke faktum: Kjøttkutt er nødvendig uansett hva man synes om det.

Bare en knapp uke etter at Bondelaget dessverre prøver å bortforklare norsk kjøttproduksjons bidrag til problemene for klima, natur og dyr, kommer enda en rapport som peker på at alle land i verden – særlig de rike, vestlige – må gjøre en innsats for å vri forbruk og produksjon til plantebasert mat. Chatham House-rapporten av februar 2021 har økt plantebasert forbruk som ett av tre helt nødvendige endringer for matsektoren – og en forutsetning for både mer naturvennlig landbruk og tilbakeføring av land tilbake til naturen.

Bondelaget hevder at NOAH «gir norske husdyr skylden». Det gjør vi ikke. Husdyrene er ofre – enten de befinner seg i Norge, Sverige eller USA. De er ofre for et produksjonssystem som i tillegg til å påføre dem lidelse, er en driver bak klima- og naturkrisen.

For å løse disse krisene, kan heller ikke hvert land peke på alle andre som de som har «skylden», mens man selv nekter å endre seg. Det betyr at det samlede forbruket, det samlede presset av energikrevende, animalsk matproduksjon- og forbruk verden over har «skylden». Det er på tide at norske aktører innser at Norge er en del av verden – og en del av verden som tar en betydelig større del av ressursene enn andre.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer