KOMMENTARER

Etter dronning Elizabeth

På tide å si sorry

Den britiske kongefamilien kan aldri gjøre opp for slaveriet, men kong Charles kan begynne med en unnskyldning.

POMP OG PRAKT: Mens britene sørger over dronningen, felles det ikke mange tårer i de tidligere koloniene. Kongefamiliens rolle i slavehandelen og den britiske kolonimakta vekker fortsatt sinne. Her er Elizabeth II i den årlige bursdagsparaden utenfor Buckingham Palace. Foto: Reginald Davis / Shutterstock
POMP OG PRAKT: Mens britene sørger over dronningen, felles det ikke mange tårer i de tidligere koloniene. Kongefamiliens rolle i slavehandelen og den britiske kolonimakta vekker fortsatt sinne. Her er Elizabeth II i den årlige bursdagsparaden utenfor Buckingham Palace. Foto: Reginald Davis / Shutterstock Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Mens briter flest sørget over dronning Elizabeths død, var det mange i monarkiets gamle kolonier som tvert om feiret hennes bortgang og ønsket hele familien et visst sted. Også i Norge var det flere som protesterte mot den servile hyllesten til en dronning de mente hadde medvirket til undertrykking, død og fordervelse i riket hvor sola aldri gikk ned.

Kort etter dødsbudskapet trendet «RIP Bozo» på twitter. Bozo er slang for en ond demon.

Det dype hatet mot de kongelige er ikke bare rettet mot institusjonen, men mot familiens sentrale rolle i slavehandelen og i imperiets utbytting av koloniene. Elizabeths forgjengere drev slavehandel i stor skala og var mot avskaffelsen av slaveriet til det siste. Den blodige arven strekker seg inn i vår tid. En pågående offentlig gransking har avdekket at flere kongelige eiendommer, blant annet Kensington Palace hvor prinsen av Wales bor, var bygget av slaver og med penger fra slavehandelen.

Hvor mye av kongefamiliens enorme formue som kan knyttes til slavehandel og kolonialisme, er vanskelig å få oversikt over. Den kongelige mystikk hviler i like stor grad over materielle verdier som de seremonielle. Når Charles blir innsatt som konge på mandag vil han uansett være omgitt av regalier fra imperiets mange hjørner. Koh-i-Noor-diamanten, en av verdens største diamanter, er en av flere omstridte skatter opprinnelseslandet krever tilbake. Diamanten ble angivelig gitt til dronning Victoria etter britenes annektering av Punjab i 1849. Både India, Pakistan og Afghanistan mener den egentlig tilhører dem, mens britene hevder den havnet i Victorias skattekammer på lovlig vis og nekter å returnere den.

Mens en stor del av verden ser dagens kongelige som underholdende kjendiser uten nevneverdig formell makt, er minnene om den britiske kongefamiliens medvirkning til et av historiens mørkeste kapitler, høyst levende der grusomhetene fant sted. Da William og Kate dro på statsbesøk til Jamaica i begynnelsen av året, ble de møtt med demonstrasjoner og buing. Jamaica var selve kjernen i den britiske slavehandelen. Over en million afrikanere ble fraktet til Kingston fra 1655 til 1807, bare 300 000 overlevde. Den britiske kongefamilien var blant de største aktørene i denne umenneskelige handelen, og Stuart-ene satte bokstavelig talt sitt stempel på slaveriet. 100 000 slaver skal ha blitt brennmerket «DY» for Duke of York.

FRUSTRERT: Her blir Storbritannias kong Charles frustrert under signering. Video: Reuters / UK POOL Vis mer

Etter opphevelsen av slaveriet betalte britene en enorm sum, 20 millioner pund, som erstatning til de hvite plantasjeeierne, ikke en penny til frigjorte afrikanere. Nå vil fattige Jamaica og flere andre karibiske stater ha erstatning for de dype sporene slaveriet og oppgjøret har satt. Etterkommerne av slaver krever en unnskyldning, ikke bare fra Storbritannia, men fra kongefamilien. Det fikk de ikke fra prins William under besøket. Han nøyde seg med å kalle slaveriet «en skamplett i historien».

Som tronarving har Charles de seinere åra gått lengst i å snakke om britenes ansvar og tatt til orde for at slaveriet må bli pensum i skolen på linje med holocaust. Men heller ikke han har innrømmet sin egen families delaktighet. Det er ikke hans oppgave som konge å be om unnskyldning på vegne av Storbritannia, men han kunne gjøre det på vegne av familien før granskinger og nyere forskning tvinger det frem.

En unnskyldning gjør ikke opp for historiske grusomheter, men det er en erkjennelse av ansvaret for uretten som ble begått og formuer som ble tjent. Dronningens taushet gjennom alle disse åra har tilslørt volden og undertrykkingen som bygget imperiet.

Dronning Elizabeths forsvarere mener hun regjerte over imperiets solnedgang og til og med bidro til selvstendighet og statsbygging; en dyd av økonomisk nødvendighet etter krigen. Hun hadde ingen formell makt da den britiske kolonimakta slo ned Mau Mau-opprøret i Kenya, kort etter at hun tiltrådte. Tusenvis ble drept og torturert, bortimot en halv million mennesker ble internert i konsentrasjonsleire i landet hvor hun var overhode. Det tok britene 60 år å innrømme krigsforbrytelsen, men torturofrene fikk til slutt 200 millioner kroner i erstatning av britene og en etterlengtet unnskyldning.

Resten av imperiet venter fortsatt på sin.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer