Etter over to år med pandemien, er folk flest ganske lei av smittsomme sykdommer. Likevel må noen følge med og bry seg. Akkurat som vi har etater som følger med på militære trusler og dataangrep mot landet, har vi en etat - Folkehelseinstituttet - som følger med på mulige epidemier som kan komme til Norge fra utlandet.

Den viktigste utfordringen er å oppdage at noe uvanlig skjer. Folkehelseinstituttets overvåkingssystemer bygger på informasjon fra dem som er nær pasientene, altså fastlegene og legene ved legevaktene og sykehusene samt de mikrobiologiske avdelingene. Disse varsler Folkehelseinstituttet, om nødvendig døgnet rundt, om alvorlige og uvanlige hendelser.

Tilsvarende har Den europeiske union (EU) et varslingssystem, der også Norge er med, der landenes smitteverninstitutter kan varsle sine europeiske søsterinstitutter om smitteutbrudd som kan true flere land. Et tilsvarende system har Verdens helseorganisasjon (WHO) for alle verdens land. I disse konfidensielle systemene kan fagfolkene utveksle både verifisert informasjon og foreløpige resultater.

Noen ganger varsler et land om tilfeller av en sjelden og alvorlig sykdom, tilfeller av en mulig ny sykdom eller nye symptomer ved en gammel sykdom og spør de andre landene om de har sett noe liknende. På den måten kan man oppdage om det er en ny, internasjonal epidemi på gang. Da kan landene samarbeide om å finne årsaken og utrede de rette tiltakene.