KOMMENTARER

Kåre Willoch:

Palestinernes kompromissløse forsvarer

Folk tar feil når de sier at Kåre Willoch snudde i synet på Midtøsten-konflikten etter at han sluttet som politiker.

OMTENKSOM: Tidligere statsminister Kåre Willoch talte ofte palestinernes sak. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
OMTENKSOM: Tidligere statsminister Kåre Willoch talte ofte palestinernes sak. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Mange velberettigede og pene ord er sagt og skrevet om Kåre Willoch etter hans bortgang. Det gjelder også hans forhold til palestinerne. Men inntrykket som er blitt skapt om at Willoch endret mening om Midtøsten-konflikten etter at han gikk av som politiker, er ikke korrekt.

Det var nemlig Kåre Willoch som her hjemme åpnet døra for PLO og frigjøringsorganisasjonens daværende leder Yassir Arafat.

Den 2. desember 1982 møtte Sveinung Lunde, Unge Høyre-leder og varerepresentant på Stortinget, lederen for PLOs informasjonskontor i Tunis, Mohammed Shaker. Møtet fant sted på Stortinget.

FORANDRET NORGE: Erna Solberg (H) sier Kåre Willoch var med på å forandre Norge. Video: Marthe Tveter Gjønnes. Reporter: Kjetil Kjær Andersland. Vis mer

Lunde og Høyre ble skjelt ut av norske Israel-venner, og bedre ble det ikke da han fem måneder seinere som statsminister Kåre Willochs utsending dro til Tunis for å møte Arafat. Da hadde Arbeiderpartiets Thorvald Stoltenberg og Gro Harlem Brundtland allerede møtt den legendariske – og for mange beryktede – PLO-lederen, henholdsvis i Tunis nyttårsaften 1982 og i Stockholm i april året etter. Men Arbeiderpartiet satt i opposisjon, så det var Sveinung Lunde som hadde den første offisielle samtalen med PLO.

I et intervju jeg hadde med Kåre Willoch i 1994 fortalte han at han endret sitt syn på Midtøsten-konflikten på 1970-tallet.

- Allerede den gangen gjorde jeg det klart for flere israelske ambassadører i Oslo om hva jeg mente om deres bosettingspolitikk på Vestbredden og i Gaza. Dette anså jeg for å være ren imperialisme, der formålet var anneksjon, sa Willoch den gang.

Historien viste at han fikk mye rett i det han mente for snart 50 år siden. Men det kostet ham å være så klar, ikke minst etter at han som avgått politiker ble langt skarpere i kantene og mer kompromissløs. Mange norske Israel-venner nærmest hatet ham, og han ble skjelt ut både for å være ukristelig og tilhenger av terror. Trusler ble det også mange av. Da Willoch og jeg for noen år siden diskuterte hvem av oss som hadde fått flest slike trusler, vant han overlegent.

Willochs engasjement hadde blant annet sin bakgrunn i kampen mot apartheid-regimet i Sør-Afrika der Norge hadde offisiell kontakt med frigjøringsbevegelsen ANC.

- Det står ingenting i bibelen om ANC, sa Willoch i 1994 med henblikk på mange kristnes syn på Israel og PLO.

Det er liten tvil om at Willochs standpunkt i Israel-Palestina-konflikten fikk mange til å endre syn her i Norge. At en stødig, vettug og konservativ høyremann kunne støtte palestinerne, ga kampen propalestinerne førte i Norge en legitimitet de ellers neppe hadde fått, blant folk på høyresida og i det norske politiske sentrum.

Mange beskyldte Willoch for å være både Israel-hater og antisemitt. Han var ingen av delene. Men han syntes ikke det var rettferdig at palestinerne måtte leve under israelsk okkupasjon.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer