DEBATT

Pandemiens kode rød

Samtidig som vi i Norge sikter mot at 9 av 10 voksne skal være fullvaksinerte allerede i høst, må afrikanske ledere innse at de ikke klarer målet om at 1 av 10 av de mest sårbare skal vaksineres innen slutten av september. En brutal sannhet som burde bekymre oss alle.

KRITISK SITUASJON: Om ikke Afrika får tilgang på flere coronavaksiner, vil de ikke oppnå målet om å få fullvaksinert ti prosent av de mest sårbare innen septemeber, skriver Dag-Inge Ulstein. Foto: Brian Inganga / AP / NTB
KRITISK SITUASJON: Om ikke Afrika får tilgang på flere coronavaksiner, vil de ikke oppnå målet om å få fullvaksinert ti prosent av de mest sårbare innen septemeber, skriver Dag-Inge Ulstein. Foto: Brian Inganga / AP / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Vi trenger desperat flere vaksiner. Budskapet fra regiondirektør for Afrika i Verdens helseorganisasjon (WHO) kunne ikke vært tydeligere. Dersom kontinentet ikke snart får tilgang til flere vaksiner, vil 42 av 54 afrikanske land ikke nå målet om å få fullvaksinert 10 prosent av de mest sårbare innen september.

SLÅR ALARM: Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
SLÅR ALARM: Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer

I mangel på vaksiner dør 26 afrikanere hver time av covid-19. Konsekvensene av restriksjoner, økt fattigdom og et helsevesen som kneler, gjør at langt flere av de aller mest sårbare rammes hardt. Taperne i denne pandemien er landene som samtidig kjemper mot økende sult, klimaendringer, fattigdom og konflikt. Og selv om vi i Norge snart er tilbake til en normal tilstand, er ikke pandemien over her. Med mangel på vaksiner blir coronaviruset værende og nye virusvarianter oppstå. Det er ingen tjent med.

Nye virusvarianter minner oss på mulighet for nye smittebølger. Nye varianter kan spre seg raskt, og i verste fall true selv befolkninger med høy vaksinasjonsdekning dersom de er tilstrekkelig forskjellige fra den varianten som immunsystemet har trent seg på å angripe. Delta- viruset er ett eksempel på en mer smittsom variant. My-varianten som dominerer Colombia og har stått for den dødeligste pandemibølgen i landet til nå, kan bli den neste.

Det er lett å tenke at det angår ikke oss. Snart er vi beskyttet og kan leve som før. Pandemien bør ha lært oss at denne typen alenegang, gir en falsk og kortvarig trygghet.

Før vi begynner å planlegge for en tredje, kanskje fjerde vaksinedose, er det derfor viktig at vi ser ut over egne landegrenser. Tallene avslører en ulikhet som er så grotesk som den er sann. Kun 1,8 prosent av innbyggerne i de fattigste landene, lavinntektslandene, har fått sin første dose. I den rike delen av verden er over 60 prosent vaksinerte med én dose mot covid-19. Det er trist at det er blitt slik, men det er enda tristere at det kunne vært unngått.

AFRIKA: Assisterende helsedirektør, Espen Rostrup Nakstad, forklarer hvorfor Afrika nå rammes av en enorm tredje smittebølge. Video: Ivan Larsson / Dagbladet TV Vis mer

I et år har Norge sammen med Sør-Afrika ledet den globale pandemikoalisjonen ACT Accelerator (ACT-A). Sammen med alle partnerne har vi oppnådd mye. 18,1 milliarder dollar er samlet inn, over 236 millioner vaksinedoser er levert til 139 land. Det jobbes intenst med å etablere vaksinefabrikker i Afrika slik at kontinentet kan bli mer selvforsynt. Vi har hele tiden beholdt troen på at denne globale tilnærmingen er den mest effektive medisinen mot denne global pandemien og ved nye sykdomsutbrudd.

Dette er også årsaken til at Norge bidrar med mer enn 31 millioner doser gjennom det internasjonale vaksineinitiativet Covax. I tillegg til bidrag på 1,3 milliarder kroner til bistandsarmen av Covax, har Norge allerede delt over én million vaksinedoser med fordelingsmekanismen Covax. Dette kommer i tillegg til opsjonen på 1,7 millioner doser som ble gitt tidligere.

Det har vært en viktig kombinasjon av egeninteresse og et etisk imperativ. Men nå haster det med å overbevise politikere i mektige land som G20 og G7. Lovnadene om å dele vaksiner har ikke verdi dersom de ikke veksles inn i vaksinering nå.

Det er kun uker før september er over, og med det dør håpet om å få vaksinert 10 prosent av de mest sårbare. Det neste målet er å få vaksinert 40 prosent av befolkningen i de fattigste landene innen nyttår. Det ville være et felles nederlag dersom vi ikke klarer å innfri det målet før vi setter en tredje, eller fjerde vaksinedose her i Vesten.

I møte med en felles global infeksjonstrussel, bør vaksinene rettes der hvor nytten er størst og til de aller mest sårbare.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer