Nylig ble det kjent at flere nyutviklede vaksiner mot koronaviruset gir effektiv og trygg beskyttelse under kontrollerte utprøvingsbetingelser. Dette er gode nyheter fordi pandemiens utvikling dermed vil kunne reguleres gjennom andre tiltak enn sosial distansering.

Det hjelper imidlertid lite å ha en god pandemivaksine dersom ingen ønsker å la seg vaksinere. Og blant annet derfor åpner den norske smittevernloven for at pandemivaksinasjon kan gjennomføres ved tvang. Tvangstiltak kan etter loven ikke brukes dersom tiltaket er et uforholdsmessig inngrep, noe tvangsvaksinasjon med en nyutviklet vaksine vil være. Eneste mulighet for høy vaksinasjonsdekning blir da ved frivillighet.

En beslutning om vaksinasjon bærer ved seg emosjonelle og rasjonelle aspekter, og det er disse helsemyndighetene må spille på dersom vaksinasjonsvilligheten skal økes. I dette spillet hjelper det at myndighetene har tillit fra befolkningen. Men tillit er flyktig, og dersom helsemyndighetene misbruker tilliten vil den raskt kunne forvitre. Slike tillitsbrudd vil kunne oppstå dersom myndighetene avsløres i å overtale befolkningen med retoriske grep og triks heller enn ved overbevisning gjennom grunngitt, logisk og ærlig argumentasjon.