DEBATT

Lærerstreiken 2022:

Pappa hardt ut mot lærerstreiken

Streiken går på helsa løs for våre barn. Elevene kan ikke lenger være innsatsen i dette tvilsomme veddemålet.

BEKYMRET PAPPA: Torstein Utne er forelder til en av elevene ved Gimle Oppveksttun i Bergen, der lærerne har streiket siden 20. juni. Foto: Privat
BEKYMRET PAPPA: Torstein Utne er forelder til en av elevene ved Gimle Oppveksttun i Bergen, der lærerne har streiket siden 20. juni. Foto: Privat Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

«Skal dere satse på elevene, må dere satse på lærerne», hevder Utdanningsforbundet mens de streiker. For mitt barns vedkommende, og 600 andre barn ved Gimle Oppveksttun, høres dette ut som et tvilsomt veddemål, hvor innsatsen er i ferd med å bli skyhøy samtidig som verdien av det som ligger i potten tilsynelatende blir mindre og mindre.

Streiken startet 20. juni. Da ble 40 lærere ved Gimle tatt ut i streik, som de første i landet. Gimle er en stor skole, og dette uttaket representerte 70 prosent av lærerkreftene ved skolen. Nå tenker mange at det kanskje ikke er så veldig mye vits i å streike i skolenes sommerferie, men uttaket fikk like fullt konsekvenser. Planleggingen for høsten uteble, og skolen ble ikke rigget for mottaket av høstens åttendeklassinger.

Nå er dette ting som sikkert kunne vært adressert om streiken hadde vært løst på et tidlig tidspunkt, men det var dessverre ikke tilfelle. Streiken har bare økt i omfang, og elevene ved Gimle går nå mot sin femte uke uten undervisning. I skrivende stund er nær 80 prosent av lærerne tatt ut i streik.

Ingen annen skole i Norge ble rammet så tidlig som Gimle Oppveksttun i Bergen. Dette går hardt ut over elevene, som nå går glipp av undervisning de har krav på. Nå er det ikke å komme forbi at barn rammes når lærere streiker, men lærerorganisasjonenes streikeuttak har fått en forferdelig slagside for elevene ved denne skolen.

Elevene ved skolen har snart tapt 15 prosent av undervisningsåret. For avgangselever betyr det dårligere sjanser til å få de karakterene de jobber mot, slik at de kan komme inn på de videregående skolene de ønsker. Dette kommer på toppen av to år med pandemi og delvis stengte skoler, og innebærer en betydelig kvalitetsforringelse i utdanningsløpet. For høstens kull av åttendeklassinger betyr det at det sosiale klassemiljøet ikke etableres, at elevene ikke rekker å bli kjent og trygges på nytt skolemiljø, og at læringen uteblir. Gimle er en stor ungdomsskole, og for elever som er vant til en oversiktlig hverdag på en av de mindre barneskolene i nærområdet er overgangen stor. Og for alle elevene gjelder det at rutiner og rammer i hverdagen uteblir.

I tillegg til all den tapte læringen som følge av streiken, rapporteres det om elever som viser angst og usikkerhet, skolevegring, og som mister kontakt med skolen. På foreldremøtet denne uka ble det fortalt at fravær fra de få timene skolen makter å sette opp, er i ferd med å bli en stor utfordring både for skolen og elever. Elevenes psykososiale forhold forvitrer raskt, og dette går allerede på helsa løs.

Mye kan sies om lærerstreiken, men årsakene er helt uvesentlig for denne saken. Det er lærernes organisasjoner som står for streikestrategi og streikeuttak, og som må svare for hvorfor elevene ved Gimle Oppveksttun må bære en langt større byrde enn alle andre elever i landet. Streiken er i ferd med å få helsemessige konsekvenser for våre barn, og dersom lærerforbundene har et snev av solidaritet med elevene de mener vi satser på ved å satse på dem, må lærerne også vise at de kan satse på elevene. For det er nok nå. Dersom streiken fortsetter, må Gimle Oppveksttun skjermes. De streikende forbundene må umiddelbart gi de nå 46 streikende lærerne ved skolen dispensasjon etter Hovedavtalens § 5-1-2 bokstav b).

Våre barn kan ikke ta denne uforholdsmessige store byrden ved lærernes lønnskamp. De trenger snarest sine lærere tilbake, slik at de kan redde det som er igjen av skoleåret etter fire uker uten undervisning og skolehverdag. Våre barn trenger å satses på, like mye som lærerne. Elevene våre trenger at lærerne viser dem den samme solidariteten som lærerne ber om i sin lønnskamp.

Hvis ikke Utdanningsforbundet og de andre forbundene er villige til å innvilge en slik dispensasjon, finnes det bare ett forsvarlig tiltak: Tvungen lønnsnemnd. Elevene ved Gimle skoles helse, velferd og utdannelse kan ikke lenger være innsatsen i dette tvilsomme veddemålet. For solidaritet må som kjent gå begge veier.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer