Paradisreise med motorstopp

Paradisforestillinger er like gamle som billedspråket, og forsvant heller ikke med modernismens århundre og skrekkens sekel.

Ved hjelp av Carl Nesjar kunne Pablo Picasso la sitt middelhavsmytiske bilde av et paradisisk måltid få betongens værbestandige styrke i Moderna Museets hage i Stockholm i 1966. Få år seinere materialiserte kunstnerparet Niki de St. Phalle/Jean Tinguely sin skulpturelle og mobile visjon om det lekende menneske i installasjonen «Paradiset» like ved.

  • Når Talleiv Taro Manum undrende stiller spørsmålet «Finnes det et Paradis?» i Fotogalleriet i Oslo, skjer det både i forlengelsen av en tradisjon som har blitt omskrevet til kunsthistorie og ut fra sitt eget ståsted som samtidskunstner. Bak den biografiske vinklingen av et kunstnerskap som første gang møtte en større offentlighet med prospektboksen «Vientjern» på Høstutstillingen i 1996, klang det fort fjerne toner fra Skredsvigs «Seljefløyten». Da undertegnede løste fiskekort til Manums interaktive installasjon «Fisketur» av et fungerende vassdrag i Hordaland Kunstnersenter to år seinere, gikk tankene til Joseph Beuys' ideer om «sosial skulptur» først etter at fangsten og fortæringen av regnbueørreten var over.
  • I likhet med hos Beuys blir begrepene «livsløp» og «verkløp» uatskillelig hos Manum. Det skyldes ikke bare hans tilstedeværelse i de fotograferte bildene, og på utstillingens performance-del som går ut på å gjøre den gamle Chevroleten kjørbar. I sin innsiktsfulle katalogtekst skriver Geir Tore Holm om «Fisketur» at det «var et verk som viste en elastisitet , noe i retning effekten et sosialt nettverk kan gi». Den attesten kan man også gi «Finnes det et Paradis?», hvor vennetjenester via Internett er i ferd med å innhente reservedeler som kan få fortgang på den snart 70 år gamle bilmotoren.

Jean-Paul Sartres ord «Helvete er de andre» gjelder ikke for Manum.

  • Det framgår også klart av de 12 fotografiene i storformat. Det er ingen dusinvare når kameraproduktene blir i stand til å bære titler som «Frykt ikke vakre bilder» og «Ta hensyn til gode barndomsminner» uten en skygge av ironi. Plakaten for utstillingen som skal vandre - eller kjøre Chevrolet? - videre til fire andre byer, er et kapittel for seg. I sitt horisontale storformat forvandles den himmelvendte paradisreisen til bildet på en jordisk roadmovie med gleden i forsetet.
Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.