DEBATT

Organdonasjon

Pasienter dør mens de venter

Samtidig som pasienter dør mens de venter på organtransplantasjon, venter fagmiljøet på grønt lys for å ta i bruk en velutprøvd, internasjonalt anerkjent metode for organdonasjon.

VENTER: Da organdonasjonsmetoden cDCD var i bruk som del av en pilotstudie ved OUS, ble det rapportert om positive erfaringer. De har estimert at cDCD kan øke antallet årlige donasjoner med 10-15 prosent, skriver innsenderne. Foto: Shutterstock/ NTB
VENTER: Da organdonasjonsmetoden cDCD var i bruk som del av en pilotstudie ved OUS, ble det rapportert om positive erfaringer. De har estimert at cDCD kan øke antallet årlige donasjoner med 10-15 prosent, skriver innsenderne. Foto: Shutterstock/ NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

I løpet av årets tre første kvartaler har 18 mennesker dødd mens de har vært påmeldt transplantasjonslisten for nytt organ. I samme periode har vi gått glipp av 15 identifiserte potensielle organdonorer, viser kvartalsrapporten fra Oslo universitetssykehus (OUS). En organgiver kan i utgangspunktet donere sju organer. Dette kunne dermed resultert i tallrike, livreddende organtransplantasjoner.

Disse donasjonene ble ikke realisert fordi OUS ikke har fått klarsignal for å bruke en internasjonalt etablert metode for organdonasjon. En metode som anvendes i land som Sverige, Storbritannia, Spania, USA, Canada, Frankrike, Belgia og Nederland og er under utredning i Danmark.

Metoden det dreier seg om, er en variant av controlled donation after cirkulatory death, forkortet cDCD. Metoden skiller seg fra den tradisjonelle praksisen for organdonasjon i Norge ved at den muliggjør donasjon fra pasienter med uhelbredelige hjerneskader, som ikke kommer til det stadiet at blodtilførselen til hjernen stanser under pågående respiratorbehandling, og dermed «hjernedød».

For disse pasientene er alle behandlingsmuligheter oppbrukt, og de holdes i live ved kunstig opprettholdelse av hjertevirksomhet og åndedrett.

I alle tilfeller der det anses som nytteløst å redde pasientens liv, må behandlende lege treffe beslutningen om hvorvidt livsforlengende intensivbehandling skal avsluttes. Dette gjelder uavhengig av om pasienten kommer til å oppfylle kriteriene for hjernedød. Pårørende blir informert om dette, slik at de har forståelse for og aksepterer avgjørelsen. Hos enkelte av disse pasientene vil det være mulig å donere organer etter at pasienten er død, såframt dette er i tråd med avdødes og pårørendes vilje.

For disse vil et ønske om å være organdonor ikke bli ivaretatt så lenge cDCD ikke er godkjent i Norge. Samtidig ser vi en alarmerende økning i antall pasienter som venter på organtransplantasjon. Ved utgangen av september talte transplantasjonslisten 487 personer, hvorav nyrepasienter utgjør 411. Behovet for nyretransplantasjoner ser ut til å øke ytterligere i årene som kommer.

I perioden 2014–2017 var organdonasjonsmetoden i bruk i Norge, som del av en pilotstudie ved OUS. De rapporterte om positive erfaringer med metoden, og etter en mini-metodevurdering ble den godkjent for bruk ved OUS. De har estimert at cDCD kan øke antallet årlige donasjoner med 10–15 prosent.

I 2017 ble imidlertid bruken stanset, i påvente av en fullstendig metodevurdering i regi av Folkehelseinstituttet. Bakgrunnen var at noen fagmiljøer og enkeltpersoner oppfattet prosessen rundt innføringen av metoden som uryddig. Det blir særlig påpekt at de etiske og juridiske aspektene ved metoden ikke har blitt utredet grundig nok til at det er grunnlag for å etablere den. I slutten av 2019 ble metodevurderingen ferdigstilt og publisert.

Hovedbudskapet i rapporten sier at det ikke er noen juridiske hindringer for å utføre organdonasjon etter denne metoden. Videre konkluderer den med at man med noen små modifikasjoner av cDCD-prosedyren kan utføre cDCD på en etisk forsvarlig måte. Transplantasjonsmiljøet ved OUS er klokkeklare på at dette er uproblematisk.

Beslutningsforum for nye metoder mente imidlertid at dette er en vanskelig sak av både etisk, medisinsk og juridisk karakter. De bestemte seg for å sende metoden ut på en bred høring, med frist i september 2020. Bestillerforum RHF, der fagdirektørene i De regionale helseforetakene inngår, behandlet saken ved endt høringsrunde.

Forumet var ikke klare for gi sin tilrådning til Beslutningsforum – og saken ble ytterligere utsatt, på ubestemt tid. Vi opplever det som frustrerende at det er en så stor grad av beslutningsvegring i denne saken.

Som talerør for den pasientgruppen som i størst utstrekning venter på transplantasjon, har LNT full tillit til at fagmiljøet for transplantasjon ved OUS vil implementere denne donasjonsmetoden på en medisinsk, etisk og juridisk forsvarlig måte.

Som pasientorganisasjon smerter det å tenke på dem som har ventet lenge – og de som har ventet forgjeves. Nå haster det med en avklaring.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer