En hund ble reddet ned fra en fjellhylle. To friskuser kjempet seg gjennom vær og vind, for å begå en rørende vakker og heltemodig dåd. Bikkja i bakken lever! Det er selvfølgelig både fint og flott.
Men det er dypt inne i en melodi av tastende fingre og knakende tankevirksomhet i fjellheimen og i hjertet av byene rundt omkring i landet de virkelige mysteriene utspiller seg. Det er der de ekte historiene, og den grøssende påskekrimmen venter på en basstung fortellerstemme. I fortsettelsen fra kommentarfeltets dunkelt opplyste mobilskjermer, regnfulle gater og gåtefulle åsteder.
Hei, mitt navn er depresjon
For hvordan føltes det egentlig for Turid som kunne fortelle oss om hvordan hunderedning fra helikopter BØR foregå? Skriver hun opplæringsmanualer til framtidige aksjoner, mens hun kikker mistenksomt på påskeegget på kjøkkenbenken? Ble det rett og slett et lite antiklimaks å redde ut ei bikkje fra fjellheimen uten mannskap firt ned til et snøfrådende inferno med rasfare og ytterligere spenningsmomenter lurende rundt neste knaus?
Og hva med Torgrim som synes bikkja burde skytes? Har han hoderistende gitt de to redningsmennene terningkast én for manglende blodsutgytelse, og flat spenningskurve? Mener han at hele redningsaksjoner falt på sin egen urimelighet, når den verken bød på Vietnam-veteraner i bar overkropp, mitraljøser, eller at redningsmennene hadde en høne å plukke med den lokale sheriffen i tillegg?
Oddvar som skulle fikse problemet etter siste glasset med Cognac … Sitter han på utedoen med fulladet mobil, klar til å være førstemann ut ved neste forsvinningssak, være seg bortkomne fuglehunder, jomfruer i nød, eller frosne lammelår som burde vært lokalisert og reddet opp av fryseren for timevis siden?
Tør du å åpne øynene, Sandra Borch?
Kate som best vet hvordan værforhold og framkommelighet er på andre siden av landet - regner hun seg som den egentlige helten i historien her? Tusler hun med en underfundig mine og et glass prosecco på tredemølla i en 5. etasje på Torshov og planlegger en ny fjellvettregel hvor verken kart eller terreng passer, før de er godkjent av egenprodusert synse-ekspertise?
Og Kari, som var mest opptatt av at spleisen, som likevel ikke trengtes, måtte gå til det lokale idrettslaget i Harstad, for det var der midlene trengtes mest. Hva med Kari? Og hva med lokallaget i Harstad?
- Jeg blir provosert
Dette er en hyllest til dem, og alle andre lektorer ved Livets Harde Skole, taste-trubadurer og kommentar-kokker som på sin helt egen måte, følte de bidro til den lykkelige slutten. Og ikke minst materiale til både kriminelt gode påskehistorier rundt middagsbordet, og framtidig innsikt i det meste som er å ha innsikt i.
Tusen takk for å ha guidet oss gjennom nok et nasjonalt traume. Det er ikke rent lite imponerende, spesielt med tanke på at dere allerede på egen hånd har løst pandemi, regjerings-sammensetninger, elbil- og sparkesykkelproblematikk, innvandring og klimapolitikk for oss andre. Påska hadde ikke blitt helt det samme uten dere.
Hva skulle vi ha gjort uten kommentarfeltet?
