DEBATT

Redd Barna:

Passivt om barna som forsvinner

432 barn og unge som har kommet alene på flukt til Norge, har forsvunnet de siste åtte åra og ikke kommet til rette. Det letes sjeldent etter dem.

KRITIKK: Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har svart at regjeringen foreløpig ikke vil igangsette granskning av de mange sakene med forsvunne enslige asylbarn. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
KRITIKK: Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har svart at regjeringen foreløpig ikke vil igangsette granskning av de mange sakene med forsvunne enslige asylbarn. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Alle alarmklokker ville gått hvis dette var norske barn. Hvorfor gjør de ikke det for barn som har flyktet til Norge?

Det var NRK som sammen med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) som før jul kom med kartleggingen som viser at det sjeldent letes aktivt etter de mange barna og ungdommene som forsvinner fra asylmottak.

Vår erfaring er at det er fordi vi har et system som ikke ser på barna som andre barn. Nå må Norge en gang for alle få slutt på den usaklige forskjellsbehandlingen av barn som har flyktet til Norge.

Vi må møte dem som først og fremst barn.

Enslige mindreårige asylsøkere er barn som har kommet alene på flukt til Norge, uten foreldre eller andre omsorgspersoner som kan ta vare på dem og beskytte dem. Det er svært problematisk at disse barna kan bli borte uten at det blir gjort noe særlig for å finne dem.

KRONIKKFORFATTERE: Camilla Scharffscher Engeset (t.v.) er spesialrådgiver for barn på flukt i Redd Barna. Thale Skybak er seksjonsleder for Redd Barnas Norgesprogram. Foto: Redd Barna
KRONIKKFORFATTERE: Camilla Scharffscher Engeset (t.v.) er spesialrådgiver for barn på flukt i Redd Barna. Thale Skybak er seksjonsleder for Redd Barnas Norgesprogram. Foto: Redd Barna Vis mer

Vi vet at denne gruppen barn er ekstra sårbare for å bli utsatt for ulike former for kriminalitet, prostitusjon eller menneskehandel. Redd Barna har vært bekymret for og varslet om denne problematikken i årevis.

Flere partier har tatt til orde for at regjeringen må iverksette en gransking for å finne ut hvorfor politiet ikke har lett etter de 432 barna.

Miljøpartiet De Grønne kalte 5. januar inn justisminister Emilie Enger Mehl for å svare på om det blir en gransking, og om regjeringen vil sørge for at barn som søker asyl får like god beskyttelse som andre barn,

Justisministeren vil ikke sette i verk gransking nå.

En gransking er uansett ikke nok. I dag svikter systemet barna. Det må strukturelle endringer på plass, og årsakene til at enslige mindreårige asylsøkere forsvinner må tas tak i.

Redd Barna mener at roten til utfordringene handler om et system som ikke ivaretar barna på en god nok måte, og som ikke ser på enslige mindreårige asylsøkere som barn på samme måte som andre barn. Norske barn som ikke får den omsorgen de trenger hjemme, har rett til et omsorgstilbud av barnevernet.

Enslige mindreårige har ikke den samme rettigheten, til tross for at de har et stort udekket behov for oppfølging, omsorg og veiledning.

Hvordan kan denne forskjellsbehandlingen forklares på noen annen måte enn at disse barna ikke er «våre»? Sammenliknet med andre barn får de vesentlig mindre oppfølging og omsorg, og de har færre rettigheter.

Justisministeren ble også spurt om regjeringen vil flytte omsorgen for enslige mindreårige over til barnevernet, i lys av de mange forsvinningene. Ministeren svarte at regjeringen er fornøyd med omsorgstilbudet som gis og at det ikke er forskjellsbehandling fordi omsorgstilbudet i dag er alderstilpasset.

FORSVUNNET: I følge UDI forsvant 11 barn fra norske asylmottak i 2007. Ingen av disse barna er funnet. PRESS - Redd Barna Ungdom holdt lørdag ettermiddag en minnestund på Egertorget i Oslo for de forsvunne asylbarna. Foto: Knut Falch / NTB
FORSVUNNET: I følge UDI forsvant 11 barn fra norske asylmottak i 2007. Ingen av disse barna er funnet. PRESS - Redd Barna Ungdom holdt lørdag ettermiddag en minnestund på Egertorget i Oslo for de forsvunne asylbarna. Foto: Knut Falch / NTB Vis mer

Det er vi sterkt uenig i. Tvert om er det bredt dokumentert at omsorgstilbudet til denne barnegruppen ikke er godt nok og ikke tilpasset behovene til barna.

Dessuten er det en usaklig forskjellsbehandling i forhold til norske barn på samme alder. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) mener det er et av de aller mest eksplisitte og tydeligste menneskerettighetsbruddene vi har i Norge.

Redd Barna møter enslige mindreårige på mottak, og vet hvor viktig god omsorg er for at barna skal føle seg trygge, bearbeide vanskelige opplevelser, og få hjelp og motivering i hverdagen. Det er vår erfaring at mange ansatte på mottak for enslige mindreårige gjør en god jobb.

Men vi har lenge ment at rammene for omsorgstilbudet er altfor dårlig. Dette har også kommet fram i en rekke forskningsrapporter de siste åra.

FN har også gjentatte ganger kritisert Norge for å ikke ivareta enslige mindreårige på mottak på en god nok måte, og bedt Norge sikre barna et likeverdig omsorgstilbud med andre barn under offentlig omsorg.

Istedenfor å overføre omsorgsansvaret til barnevernet på lik linje med andre barn i Norge, bestemte stortingsflertallet imidlertid i 2021 å lovfeste at UDI skal ha ansvar for denne gruppen.

Det betyr at denne gruppen barn vil fortsette å få et dårligere omsorgstilbud enn andre barn under offentlig omsorg i Norge – både kvalitetsmessig og rettslig, uten at det er saklig begrunnet.

Dette er en forskjellsbehandling som bryter med Norges menneskerettslige forpliktelser. Når barn på flukt kommer til Norge, er staten tydelig forpliktet gjennom FNs barnekonvensjon til å ivareta og gi barna et likeverdig omsorgstilbud med andre barn.

Barn skal ikke diskrimineres på noen måte ut fra hvem de er og hvor de kommer fra. Dette er et av de aller viktigste prinsippene i barnekonvensjonen, dessuten slår Grunnloven også fast at ingen skal usaklig forskjellsbehandles.

Vi er enig med justisministeren i at det har blitt gjort noen viktige endringer for å styrke oppfølgingen av enslige mindreårige asylsøkere på mottak de siste åra. Det er både viktig og helt nødvendig at det har blitt avsatt økte midler til ansatte med barnefaglig kompetanse, og at statsforvalteren skal føre tilsyn med mottak for enslige mindreårige, men det har blitt gjort altfor lite.

Det er langt på overtid at myndighetene tar denne problematikken på største alvor og følger opp med gransking og strukturelle endringer.

En overføring av omsorgsansvaret for enslige mindreårige over 15 år til barnevernet, vil nok ikke kunne få helt slutt på at enslige mindreårige forsvinner.

Men det vil sikre at de rettslige rammene for omsorgen er det samme som for andre barn i Norge. Det vil sikre at barna får tettere oppfølging og bidra til at barna blir møtt som først og fremst barn i tråd med FNs barnekonvensjon.

Barna blir mindre sårbare i møte med potensiell utnyttelse. Og det vil igjen gi bedre forutsetninger til å forebygge at enslige mindreårige asylsøkere forsvinner sporløst.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer