DEBATT

Klimatoppmøtet:

Penga eller klimaet

30 års forskning har vist at det ikke er mulig å løsrive økonomisk vekst fra økning i utslipp av klimagasser i den grad som Parisavtalen legger opp til.

TÅLEGRENSER: En bærekraftig utvikling må også ha som mål at grunnleggende menneskelige behov sikres, nå og i framtida, og med en betingelse om at vi samtidig må holde oss innenfor planetens tålegrenser, skriver kronikkforfatterne. Her demonstrerer aktivister fra Ocean Rebellion under klimatoppmøtet i Glasgow. Foto: Hannah McKay / Reuters
TÅLEGRENSER: En bærekraftig utvikling må også ha som mål at grunnleggende menneskelige behov sikres, nå og i framtida, og med en betingelse om at vi samtidig må holde oss innenfor planetens tålegrenser, skriver kronikkforfatterne. Her demonstrerer aktivister fra Ocean Rebellion under klimatoppmøtet i Glasgow. Foto: Hannah McKay / Reuters Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Verdens ledere er samlet i Glasgow for enda en gang å diskutere hvordan verden kan løse klimakrisen. Men klima er bare ett av bærekraftsmålene. En bærekraftig utvikling må også ha som mål at grunnleggende menneskelige behov sikres, nå og i framtida, og med en betingelse om at vi samtidig må holde oss innenfor planetens tålegrenser.

SYLFREKT: COP 26 er i gang i Glasgow. Utenfor sto Greta Thunberg og sang satiriske kampsanger sammen med andre klimaaktivister. Video: AP / NEWSFLARE / Agisilaos Koulouris / Peter Cassidy Vis mer

FNs bærekraftsrapport viser at så langt er det ingen land som har greid å dekke alle grunnleggende behov uten at mange av tålegrensene samtidig overskrides. En kraftig systemendring, globalt og nasjonalt, må altså til hvis klimamålet og de øvrige bærekraftsmålene skal kunne nås.

FNs naturpanel peker på at en bærekraftig utvikling krever en global økonomi som kan fungere uavhengig av et mål om vedvarende økonomisk vekst. Nylig ble det lekket fra den kommende tredje delrapport fra FNs klimapanel sin sjette rapporteringsrunde, om hvordan utslippene kan reduseres i tråd med gjeldende klimamål. Delrapporten offentliggjøres i april 2022.

Lekkasjen tyder på at ekspertene nå vil råde verden til å gå bort fra global økonomisk vekst – for klimaets skyld. En rapport fra Det europeiske miljøbyrået slår fast at Europa ikke vil klare å oppnå en bærekraftig utvikling som holder seg innenfor planetens tålegrenser om landene fortsetter å styre etter målet om økonomisk vekst, og å bøte på skadevirkningene gjennom tradisjonell miljø- og fordelingspolitikk.

30 års forskning har vist at det ikke er mulig å koble økonomisk vekst fra økning i utslipp av klimagasser i den grad som Parisavtalen innebærer. Likevel hevder partene som nå er samlet rundt forhandlingsbordet i Glasgow at dette er mulig gjennom omlegging til en såkalt «grønn» vekst.

Den samme oppfatningen er rotfestet i Hurdalsplattformen. Et åpent brev til lederne av EU fra 2018 undertegnet av 243 europeiske forskere, hvorav seks fra Norge, anbefaler omlegging til en post-vekst-økonomi. Den kjente klimakommentatoren i The Guardian, George Monbiot, påpeke nylig at «grønn vekst finnes ikke – mindre av alt er den eneste måten å avverge katastrofen på». Fortsatt økonomisk vekst i rike land fører verden mot klimakrise og økologisk kollaps.

En gjennomgripende endring i politikk og levevaner må raskt komme på plass for å kunne bremse dagens utvikling mot uopprettelige klima- og naturskader. En artikkel i tidsskriftet Nature beskriver hvilke endringer som må til, konkluderer at en overgang til bærekraft vil bare lykkes ved at gjennomgripende livsstilsendringer kombineres med teknologiske framskritt.

Dagens politikk legger i altfor stor grad vekt på det siste. En europeisk studie av husholdningers villighet til å endre sitt private forbruk for å bidra til å halvere utslippene av klimagasser innen 2030, viser at husholdningene bare kommer halvveis til målet gjennom frivillige endringer.

I tillegg kreves det altså kollektive handlinger utløst av ulike former for politiske «tvang», i form av skatter eller reguleringer. Den samme studien viste at husholdningene også ønsket seg mer «tvang».

Sterke virkemidler som fører til reduserte utslipp blant de verdens rike, er det som raskest vil kunne gi utslippskutt som monner, og derfor en nødvendig forutsetning om verden skal ha den minste mulighet til å klare 1,5-gradersmålet.

Med referanse til de kjente økonomene Lucas Chancel og Thomas Piketty, sier klimaforskeren Kevin Anderson det slik: Hvis de ti prosent i verden med høyest klimagassutslipp reduserer sine utslipp til gjennomsnittsnivået i EU, ville globale utslipp gå ned med rundt en tredjedel. Velger verden å fortsette sporet med økonomisk vekst og teknologiske løsninger er det umulig å nå dette målet.

Norge er i en god posisjon for å ta ledelsen i en omstilling mot en ny og bærekraftig samfunnsmodell som går bort fra ideen om at samfunnsutvikling er avhengig av evig økonomisk vekst og økning i materielt forbruk. Det er dessverre lite i Hurdalsplattformen som tyder på at Norge de neste åra vil velge en slik vei. Tviholdningen på at det er «klimavennlig» for verden at Norge skal fortsette å utvinne og lete etter mer olje og gass er bare ett eksempel på dette.

Det er så langt ikke tegn til at de pågående klimaforhandlingene peker i en radikalt ny retning som er nødvendig for å nå både klima- og bærekraftsmålene. Pandemien har vist oss at rask og drastisk omstilling er mulig dersom faren blir oppfattet av folk flest og politiske ledere å være stor nok.

Vi håper delegatene i Glasgow nå forstår alvoret i klima- og naturkrisen, og at den eneste sjansen vi har for å unngå krisen er at den rike delen av verden må akseptere en krymping av økonomi og dermed det materielle forbruket.

Hvis delegatene innser dette, håper vi at denne innsikten i neste omgang så blir brakt hjem til vår egen andedam.

Hvis ikke vil verden uvegerlig og fort fortsette mot klima- og naturkaos på første klasse, og den formen for klimapolitiske besvergelser vi har hørt så langt om at teknologiske tiltak vil bringe verden til 1.5 gradersmålet, vil fungere som en farlig lynavleder og bedøvelse av den miljøpolitiske debatten.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer