DEBATT

Stortingsskandalene

Pengebruk skader tilliten

Skattefrie pendlerboliger, doble feriepenger, generøse diettordninger og lønnsøkning langt over frontfaget. Regningen sendes til skattebetalerne og mistilliten øker. Det setter demokratiet i fare.

SVEKKET TILLIT: 28 stortingsrepresentanter er ilagt skattesmell, men presidentskapet ville gi representantene et strafferettslig amnesti. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
SVEKKET TILLIT: 28 stortingsrepresentanter er ilagt skattesmell, men presidentskapet ville gi representantene et strafferettslig amnesti. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

«Because I'm worth it», ropte kvinnene som kjempet for like rettigheter på syttitallet. Så overtok L'Oréal slagordet i en reklame om kvinners rett til litt luksus i hverdagen, men i dag er det stortingspolitikerne som har gitt slagordet til den franske kosmetikkgiganten nytt liv.

Skattefrie pendlerboliger, doble feriepenger, generøse diettordninger og lønnsøkning langt over frontfaget. Nyhetssaker om stortingspolitikernes generøse ordninger har preget nyhetsbildet i lang tid. Men det stopper ikke der. Nå viser det seg at stortingspolitikerne har nytt godt av gratis psykologhjelp for å bearbeide traumene etter at pressen avslørte misbruk av fellesskapets midler i strid med reglenes intensjon. Regningen blir sendt til skattebetalerne.

GÅR AV: Avtroppende arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik møtte pressen i marmorhallen 2. mars Vis mer

Det var også skatteyterne som måtte betale for de galopperende utgiftene ved byggingen av stortingsgarasjen, som ironisk nok ble bygget samtidig som Oslo ble uframkommelig med bil.

For å gjenopprette tilliten til Stortinget, valgte den tidligere direktøren, Marianne Andreassen, nylig å fratre. I tillegg bestemte Stortingets presidentskap å gi Riksrevisjonen mandat til å gjennomgå stortingspolitikernes økonomiske ordninger, som har ført til at 28 representanter ble varslet om skattesmell. Men presidentskapet ville først nekte Riksrevisoren å videreformidle mulige straffbare forhold til politiet. Presidentskapet ville gi stortingsrepresentantene et strafferettslig amnesti, slik at de skulle være fritatt fra de samme strafferettslige reaksjoner som de pålegger resten av befolkningen ved lov. Som for eksempel NAV-ofrene.

Men er det så farlig da? At stortingspolitikerne har noen ekstra fordeler som vi andre ikke har? At noen er litt likere enn andre? Dersom alle har det de trenger, er det en stilltiende aksept for en viss ulikhet. Men i dag er det mange som sliter med å få endene til å møtes når mat, strøm og drivstoff blir dyrere samtidig som renta heves. Disse basisutgiftene utgjør en større del av husholdningsbudsjettet til de med dårlig råd enn de med god økonomi. De som strever med høye utgifter har behov for at nettopp de folkevalgte har innsikt i deres utfordringer. Det får ikke stortingsrepresentantene dersom de sitter i en oppvarmet stortingsleilighet med fullt kjøleskap på Statens regning. Da blir strøm, økte boligpriser, renteheving og høyere matvarepriser bare en teoretisk øvelse. Da mister innbyggerne tillit til politikerne. Tillit er bærebjelken i et demokrati.

«De gule vestene» i Frankrike var nettopp et resultat av manglende tillit til den politiske eliten, som demonstrantene mente ikke hadde innsikt i vanlige folks økonomiske utfordringer. Den franske presidentens tap av det styrende flertallet i den franske nasjonalforsamlingen, til fordel for en koalisjon med ytre venstre, var delvis et resultat av opprøret fra De gule vestene. I tillegg var den rekordlave valgoppslutning også et uttrykk for manglende tillit til politikerne.

Protestene fra «De gule vestene» begynte med at drivstoffavgiften ble hevet med 17 øre for å oppfylle CO2-forpliktelsene i Parisavtalen. Selv om økningen var liten, rammet den skjevt. For hvem måtte betale avgiften, spurte «De gule vestene» retorisk. Det var ikke den politiske eliten i Paris som hadde tilgang til offentlig transport og Elysée-palassets limousiner. Men vanlige folk på bygdene som var avhengige av bilen for å komme seg til jobb og barnehage. Folk mente at det var dypt urettferdig at de som hadde minst, skulle bære hele den økonomiske byrden av klimaavtalen.

Den politiske eliten i Oslo var også gjenstand for harde angrep gjennom valgkampen, særlig fra Senterpartiet, inntil Vedum selv inntok osloelitens høyborg, Finansdepartementet. Foreløpig har finansministeren unngått demonstrasjoner mot høye drivstoffpriser, for i Norge har de fleste fortsatt så god råd at de klarer dagens drivstoffpriser. Men matvareprisene øker faretruende. I land som for eksempel Tyrkia der de har steget med 80 prosent. Det har vært store demonstrasjoner i Belgia, Hellas og Argentina på grunn av høye matvarepriser og på Sri Lanka førte de høye matvareprisene til at presidenten ble styrtet. Det samme skjedde med den tunisiske monarken, da den arabiske våren brøt ut i 2010 på grunn av høye kornpriser.

Tillit til politikerne er avgjørende i ei tid da demokratiet er på vikende front. The Economist har publisert en demokratiindeks for 2021 som viser at bare 6,3 prosent av verdens befolkning lever i fullverdige demokratier. De nordiske landene er i denne gruppen, sammen med Tyskland, Canada, New Zealand, Japan, Taiwan, Sør-Korea og Uruguay. Flere land har blitt degradert som følge av strenge tiltak under koronapandemien. Det gjelder for eksempel Frankrike som under pandemien la deler av den lovgivende makt til presidenten gjennom dekreter, samtidig som det ble innført svært strenge begrensninger i folks bevegelsesfrihet gjennom portforbud. Degraderingen av USA skyldes stormingen av Kongressen og Trumps manglende vilje til å gi fra seg makten.

Krigen mellom Russland og Ukraina står mellom diktatur og demokrati. I en brytningstid der vi ikke lenger kan ta demokratiet for gitt, må politikere i fullverdige demokratier som Norge, forvalte den politiske kapitalen de har fått gjennom valg på en tillitvekkende måte. Stortingspolitikernes forvaltning av folkets tillit settes derfor i et større perspektiv. Norge er en stormakt når det gjelder internasjonal demokratibygging. Nå er det viktig at stortingspolitikerne selv følger læringspunktene Norge gir gryende demokratier om økonomireglement, likhet for loven og oppbygging av tillit. Fordi demokratiet fortjener det.

I en tidligere versjon av kommentaren sto det at tidligere stortingspresident Eva Kristin Hansen kjørte skytteltrafikk mellom stortingsgarasjen og Ski med presidentskapets privatsjåfør, til tross for at hun hadde gratis stortingsleilighet i Oslo. Dette medfører ikke riktighet.

Hansen sa fra seg pendlerboligen i oktober 2017, etter at hun ble valgt til første visepresident, og meldte samtidig flytting til ektemannens hus i Ski. Hun tiltrådte som president i oktober 2021.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer