Pensum for alle unger

Barneforfattere kommer og går, men det fins en grunnmur av bøker under enhver barndom som ikke er til å komme utenom. For det første gjelder dette den overleverte, anonyme litteraturen.

Eventyrene fra Tusen og en natt. Brødrene Grimm og Asbjørnsen & Moe. Et utvalg greske og norrøne myter, samt de viktigste historiene fra Bibelen. Fortellingene om kong Arthur og ridderne av det runde bord. Historiene om Robin Hood og hans muntre menn. Alt dette og mer til er stoff barna har krav på å få del i. Det burde nærmest vært nedfelt i menneskerettighetskonvensjonen.

  • På dagens bokmarked er en del av de klassiske barnebøkene å finne i brukbare tekstutgaver i den bindsterke Gyldendals Ungdomsklassikere. Et interessant supplement til denne serien er samme forlags Illustrerte Klassikere, gjennomillustrerte bøker som på en interessant måte supplerer den litterære teksten med store mengder bilder og facts av historisk karakter. Det hele er såpass delikat og samvittighetsfullt utført at bøkene er sterkt å anbefale, selv om tekstene ikke er originale, men såkalt «gjenfortalt». Særlig som supplement til mer fyldige oversettelser av viktige verker er denne serien et utmerket prosjekt.
  • De store fortellingene er ikke bare underholdende, de er på samme tid fantasieggende og moralsk utviklende. Sammen med fellesarven er det enkelte verker som er obligatorisk pensum for den litterære dannelsen, en slags kanon for unger. Her er et forslag til ti slike verker, i kronologisk rekkefølge:

Daniel Defoe: «Robinson Crusoe» (1719) Den ultimate speiderhåndboka.

Jonathan Swift: «Gullivers reiser» (1726) Bokstavelig talt for og om små og store.

Lewis Carroll: «Alice i eventyrland» (1865) Utrolig trip inn i fantasiens avkroker.

Charles Dickens: «Oliver Twist» (1837/38) Fabelaktig om å ferdes i storbyens labyrinter.

Jules Verne: «Den hemmelighetsfulle øya» (1874) Den kanskje beste av Vernes mange obligatoriske leksjoner i geografi.

Hector Malot: «Frendeløs» (1878) Hva i huleste er galt med litt sunn sentimentalitet?

Carlo Collodi: «Pinocchio» (1883) Enestående fortelling om samvittighet, sjel og samhold.

Robert Louis Stevenson: «Skatteøya» (1883) Et skattekart over enhver barndom. Tidenes røverhistorie!

Alexander Dumas: «De tre musketerer» (1884) En for alle, alle for en! Kryssende korder og feiende replikker.

Rudyard Kipling: «Jungelboken» (1894/95) Forløperen for Tarzan. En hilsen fra naturen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.