Klimamål

Pessimistene har ikke fulgt med

Noen frykter at skjerpede klimamål for hele økonomien truer arbeidsplasser. Det er stikk motsatt.

KLIMAOPTIMISME: Enkelte ser dystert på norsk næringslivs muligheter til å bidra med utslippskutt. Det er det ingen grunn til, skriver bl.a. partileder i Ap, Jonas Gahr Støre, i denne kronikken. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
KLIMAOPTIMISME: Enkelte ser dystert på norsk næringslivs muligheter til å bidra med utslippskutt. Det er det ingen grunn til, skriver bl.a. partileder i Ap, Jonas Gahr Støre, i denne kronikken. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Menneskeskapte klimaendringer er den mest alvorlige trusselen mot livsgrunnlaget på jorda. Derfor skjerper mange land nå sine klimamål og innfører mer ambisiøse klimatiltak. Etterspørselen etter varer og tjenester som er fornybare, sirkulære og bærekraftige skyter fart, ikke minst i EU som er vårt viktigste eksportmarked. Konsekvensene for Norge er store. Norske utslipp må raskt ned og omstillingen av norsk økonomi må skje raskere enn i dag slik at vi trygger eksisterende arbeidsplasser og skaper grunnlag for nye, store eksportnæringer i Norge.

Arbeiderpartiet har derfor i utkast til nytt partiprogram oppdatert og skjerpet vår klimapolitikk. Essensen er en rettferdig klimapolitikk som kutter utslipp og skaper jobber. Ett av områdene hvor vi endrer politikk knytter seg til Norges klimamål og forståelsen av dem. Det skaper debatt. Det er bra. La oss forklare.

Arbeiderpartiet vil at Norge innen 2030 kutter 55 prosent av de norske klimagassutslippene målt mot 1990. Forpliktelsen gjelder hele økonomien og alle sektorer og klimagasser. I forhold til regjeringens eksisterende politikk betyr det at vi hever målet fra 50 til 55 prosent.

Ny kunnskap om hvor raskt klimaendringene skjer, tilsier at vi – som EU – bør skjerpe våre mål. Vi mener et slikt mål ikke bare er nødvendig, men også mulig å nå. På alle store samfunnsområder, fra industrien til landbruket og transportsektoren, utvikles det nå ambisiøse planer for utslippskutt som viser at et skjerpet mål er mulig å nå. I vårt eget klimabudsjett har vi vist hvordan det kan gjøres i praksis.

Videre slår vi fast at målet skal gjelde hele økonomien og samfunnet. Det inkluderer både utslipp innenfor såkalt kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. Det er Norges samlede utslipp som skal ned med 55 prosent i løpet av ni år. Å angi et mål som er «economy-wide», som det heter på FN- og EU-språk, er i tråd med formuleringene Norge allerede bruker for innmeldte mål til FN. Det er også på linje med utviklingen i de viktigste landene rundt oss. Danmark, Sverige, Finland og Storbritannia, for å nevne noen, har alle vedtatt svært ambisiøse mål for hele økonomien i tråd med det som nå er standarden i EU.

Noen misforstår målet om kutt i hele økonomien dit hen at norske selskaper og næringer ikke lenger skal være en del av EUs kvotemarked. Det skal de. Kvotemarkedet gir den enkelte bedrift og næring fleksibilitet. Det er bra. Målet om kutt på 55 prosent gjelder dermed heller ikke for enkeltbedrifter eller enkeltnæringer.

Målet for hele økonomien innebærer like fullt at også industrien og olje og gass-sektoren, som kan handle med EU-kvoter, må kutte egne utslipp så det virkelig monner. Bare da kutter vi Norges samlede utslipp slik vi har forpliktet oss til. Og – like viktig – bare da trygger vi norske bedrifter og arbeidsplasser. I framtida vil de tryggeste arbeidsplassene være natur- og klimavennlige. Allerede ser vi at de internasjonale markedene vi leverer til, etterspør varer og tjenester som er fornybare, sirkulære og bærekraftige.

Enkelte, også på rødgrønn side i politikken, ser dystert på norsk næringslivs muligheter til å bidra med utslippskutt slik at vi, samlet sett, når de skjerpede klimamålene. Men pessimistene kan ikke ha fulgt med i timen. Et samlet norsk næringsliv vil bidra til utslippskutt, ikke minst fordi de ser at det er nødvendig for å ta markedsposisjoner og være konkurransedyktige.

Olje- og gassindustrien har gått med på et ambisiøst mål om kutt av utslipp på 50 prosent innen 2030. Prosessindustrien har nettopp levert et omfattende arbeid, Prosess21, som dokumenterer at det er mulig å «mer enn halvere utslippene og doble eksportverdien samtidig» innen 2030. Eksemplene er mange på norske bedrifter som vil gå foran, som Celsa på Mo Industripark som står klare til å bruke bare utslippsfri hydrogen som energikilde i sin valseovn for produksjon av armeringsstål. Industrien står klar til å fase ut fossilt karbon, ikke bare i produksjonen av stål, men også aluminium og silisiumproduksjon og mer til.

Vi sier ikke at det blir lett. Ni år er kort tid. Å kutte 55 prosent er mye. Men så store kutt på så kort tid er mulig dersom staten og kommunene spiller på lag med næringsliv og fagbevegelse og samler seg om positive virkemidler som utvikler, ikke avvikler, norsk industri. Dersom vi gjør det Norge kan best, løfte i flokk, kan vi sikre norske arbeidsplasser og utvikle de klimaløsningene verden trenger, innen karbonfangst og -lagring, hydrogen som energibærer, batteriteknologi, havvind og utslippsfri skipsfart.

Da trengs en mer aktiv næringspolitikk hvor staten, fagbevegelsen og bedriftene går sammen om å trygge eksisterende arbeidsplasser og bygge opp nye verdikjeder på områder hvor Norge har særskilte fortrinn. Offentlige anbud må brukes til å skape etterspørsel etter klima- og naturvennlige produkter og tjenester. Det statlige eierskapet må utøves aktivt slik at vi tar posisjoner i nye, grønne næringer som havvind og hydrogen. Staten må sørge for risikokapital og forutsigbare rammebetingelser for store, umodne teknologiprosjekter som karbonfangst- og lagring.

De som tviler på mulighetene til å kutte utslipp og skape jobber, kan reise til Berlevåg. Der bygges nå en ny, grønn hydrogenindustri. Den kan sørge for ren energi til det lokale næringslivet, til skip som legger til kai, som Hurtigruten, og til et fjernvarmeanlegg på Svalbard. Med en aktiv næringspolitikk kan slike historier bli noe mer enn enkelteksempler.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer