KOMMENTARER

Coronaviruset:

Pestens kvelertak

Politikerne har gradvis forminsket rommet for menneskelig kontakt. Det er nødvendig, men også et eksperiment med eksplosjonsfare, skriver John O. Egeland.

ENNÅ KONTROLL: Sammenliknet med resten av Europa er smittenivået begrenset og dødstallene lave. Myndighetene har ennå kontroll med utviklingen, og så langt er lokale utbrudd slått ned og brakt under kontroll. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
ENNÅ KONTROLL: Sammenliknet med resten av Europa er smittenivået begrenset og dødstallene lave. Myndighetene har ennå kontroll med utviklingen, og så langt er lokale utbrudd slått ned og brakt under kontroll. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Perfekt koordinert med høstmørket har regjeringen og byrådet i Oslo varslet nye og sterke inngrep i folks bevegelsesfrihet og sosiale omgang. For å hindre spredning av coronaviruset skal nærkontakt med andre mennesker reguleres og begrenses. Oslo-folk blir bedt om å leve i en sosial boble der de ikke har kontakt med mer enn ti mennesker i løpet av ei uke. Det blir påbud om munnbind inne på offentlig sted der man ikke kan holde avstand på en meter, f.eks. kjøpesentre og butikker. Og på restauranter. Regjeringen ber folk om ikke å ha mer enn fem gjester hjemme. Det blir nye karanteneregler for utlendinger som kommer til Norge for å jobbe.

MINDRE KLEMMING: Statsminister Erna Solberg mener vi fortsatt kan skjerpe oss for å opprettholde smittevernreglene. Foto: Jonas Andersen Vis mer

Det murres. Over strammere restriksjoner, men også fordi tiltakene stadig skifter og er kompliserte både å forstå og praktisere. Likevel tyder alt på at det i Norge ennå er bred oppslutning om regjeringens corona-strategi. Sammenliknet med resten av Europa er smittenivået begrenset og dødstallene lave. Myndighetene har ennå kontroll med utviklingen, og så langt er lokale utbrudd slått ned og brakt under kontroll.

Kontrasten til andre land er stor. Den nye smittebølgen har ført til omfattende nedstengninger og portforbud i land som Frankrike, Belgia, Italia, Spania og Storbritannia. I flere land ulmer misnøyen og de første demonstrasjonene og opptøyene har allerede funnet sted. Tiltakene mot corona utfordrer tilliten til myndighetene, til vitenskap og medisinsk ekspertise, til retten til kontroll over eget liv og fortvilelse over mangel på arbeid og svekket sosial sikkerhet. Pandemien har forsterket konflikter som allerede var etablert: Økende ulikhet, politisk tillitstap, kritikk av elitene og svekket tro på kunnskap og vitenskap.

Foreløpig er dette en ulmebrann. Trusselen fra corona er håndfast og tydelig for de fleste, og på politisk nivå er det ennå ikke etablert noen tydelige alternative strategier. Men de er på vei. Ett eksempel er Great Barrington-oppropet der et stort antall medisinere og forskere anbefaler å lette restriksjonene og gå for flokkimmunitet og isolering av utsatte grupper. En politisk polarisering i synet på virkemidler kan raskt utvikle seg til et betydelig problem.

At det er grobunn for alternative synspunkter, er det ingen tvil om. I Norge er to av tre usikre på hvor farlig koronaviruset er for folk flest, og seks av ti tviler på immunitet, viser en ny undersøkelse fra Norsk koronamonitor. Internasjonalt ser vi at konspirasjonsteorier om corona har et betydelig fotfeste. Det viser en undersøkelse gjort blant 26 000 personer i 25 land, utført av YouGov-Cambridge Globalism Project. I USA og flere europeiske land mener rundt en tredel av befolkningen at myndighetene bevisst har overdrevet dødstallene som følge av covid-19. Over store deler av verden er mellom 20 og 40 prosent overbevist om at viruset bevisst er skapt og spredd av myndighetene i Kina eller USA. Enda flere tror en gruppe hemmelige ledere kontrollerer viktige hendelser og styrer verden sammen.

I en fragmentert, kompleks og farlig verden med stadig nye trusler, har rasjonaliteten dårligere betingelser. Folk har behov for å forstå hva som skjer og ha en slags kontroll med egne liv. Da er det lett å ty til enkle fiendebilder og falske forklaringer. Det blir ikke enklere av at det blir stadig vanskeligere å skille mellom ekte og falsk informasjon. Til sammen skaper dette grunnlag for kulturkrig og identitetspolitikk av det mørkere slaget.

Bekjempelsen av corona-pandemien er selvsagt en medisinsk utfordring av første rang, men samtidig et særdeles krevende menneskelig og politisk prosjekt. Vi skal bare tilbake til forrige århundre for å se at menneskenes frihet ble mye sterkere beskåret, ødelagt og utfordret: To verdenskriger, holocaust, kolonialisme, undertrykking av kvinner og minoriteter. Dagens globale krise skjer i fredstid, men er direkte forbundet med vår tids største problemer: Klima og rasering av naturen. Pandemiens utfordring strekker seg fra statsledernes forgylte saler helt til det mest grunnleggende menneskelige behovet: Retten til berøring, hudkontakt og omfavnelser.

Dette spennet krever politisk tydelighet og omfattende og tillitsfullt internasjonalt samarbeid. Begge deler er mangelvare. Politikk handler i økende grad om å kontrollere fortellingen, ikke om å oppnå resultater. USA er utstillingsvindu for denne tendensen. Skal vi klare å ta friheten tilbake, kreves en helt annen retning

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer