DEBATT

Oslo-skolen

Pilene peker nedover!

Det som skjer i Oslo nå, har allerede innvirkning på elevenes læring. Tallene er klare, og prediksjonene fremover levner lite håp om at dette bare er et blaff.

OSLOSKOLEN: Det er vanskelig å tyde de siste utspillene fra utdanningsdirektør Marte Gerhardsen og Inga Marte Thorkildsen, byråd i Oslo (bildet), på annen måte enn at de er i ferd med å omskape Osloskolen og skolelederrollen, skriver innsenderen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
OSLOSKOLEN: Det er vanskelig å tyde de siste utspillene fra utdanningsdirektør Marte Gerhardsen og Inga Marte Thorkildsen, byråd i Oslo (bildet), på annen måte enn at de er i ferd med å omskape Osloskolen og skolelederrollen, skriver innsenderen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Lasse Skogvold Isaksen
Lasse Skogvold Isaksen Vis mer

Samtidig som rektorer har ropt varsko om utviklingen i Osloskolen, har politisk ledelse forsøkt å forsikre om at alt er vel. Det tallene forteller, er likevel en annen historie.

Skolebyråd Inga Marte Thorkildsen har uttalt i Aftenposten at ambisjonen for Osloskolen ikke kun skal handle om « … en snever definisjon av måloppnåelse i noen fag. Vi ønsker å dyrke frem elevenes talenter og ferdigheter i en rekke ulike fag og tar skolens brede mandat på alvor».

BYGGER NED: Der rektorene i Osloskolen tidligere har hatt en skoleeier som har støttet dem i arbeidet med skoleutvikling, ser det nå ut til at de har en skoleeier som bygger disse systemene ned, skriver innsenderen. Her er byrådsleder Raymond Johansen med byråd Inga Marte Thorkildsen (t.v.) og direktør i Utdanningsetaten i Oslo. Foto: Berit Roald / NTB
BYGGER NED: Der rektorene i Osloskolen tidligere har hatt en skoleeier som har støttet dem i arbeidet med skoleutvikling, ser det nå ut til at de har en skoleeier som bygger disse systemene ned, skriver innsenderen. Her er byrådsleder Raymond Johansen med byråd Inga Marte Thorkildsen (t.v.) og direktør i Utdanningsetaten i Oslo. Foto: Berit Roald / NTB Vis mer

Ved å utvide ambisjonen til å omfatte nærmest alt i skolen, er det lett å glemme hva som har gjort Osloskolen så god til å løfte elevene inn i høyere utdanning og ut i arbeidslivet: det sterke trykket på grunnleggende ferdigheter som er forutsetningen for det videre læringsarbeidet for den enkelte elev.

Studien «14 år etter avsluttet ungdomsskole – slik gikk det» konkluderer med at grunnskolen må intensivere arbeidet med å løfte elever som har et svakt faglig grunnlag. Det er bare slik flere kan bli i stand til å møte de vanskeligste kravene i videregående skole, ifølge rapporten.

Studien slår også fast at den viktigste faktoren for hvordan det går videre i livet etter grunnskolen, sammen med foreldrenes utdanningsnivå, er elevenes ungdomsskolekarakterer.

I 2018/2019 oppnådde elevmassen i Oslo 53 skalapoeng i regning på 5. trinn. For 2020/2021 har skalapoengene gått ned til 51 på gjennomsnittlig nivå.

Det kan se udramatisk ut for det blotte øye, men i realiteten betyr det at 5. trinn i 2020/2021 ligger et halvt år bak 2018/2019-kullet i regning. Det er betydelig, og vil være vanskelig for skolene å rette opp.

Det er relativt stabilt på områdene lesing og engelsk. Det er ingen fremgang. En svak nedgang i antall elever som får fritak kan ikke forklare denne utviklingen.

Videre er det flere elever sist år som ikke har deltatt/møtt. Dette betyr at det samlet sett er tilnærmet like mange elever som har deltatt på nasjonale prøver sist år som foregående år.

Det vi kaller skolebidragsindikatorer, viser hvilke bidrag skolene har korrigert for, blant annet sett opp mot foreldrenes utdanningsnivå. Skoler som hever elevenes nivå mer enn det man i utgangspunktet kunne regne med ut ifra foreldrenes utdanningsnivå, gir et godt skolebidrag. På denne indikatoren er det en nedgang i Oslo på både 1.–4. trinn og på 5.–7. trinn de siste årene.

Fra å ligge i tet, løfter Oslo nå elevene bare litt mer enn snittet i norske kommuner. På ungdomstrinnet er det stabilt. Men et stabilt skolebidrag på ungdomsskolen kan ikke kompensere for nedgangen vi nå ser på småskoletrinnet og mellomtrinnet.

Det er en framgang på grunnskolepoeng, men det har to forklaringer. Grunnskolepoengene ved endt 10. trinn reflekterer kunnskap og ferdigheter elevene har tilegnet seg gjennom hele grunnskolen. Poengene reflekterer resultatet av arbeidet på småskoletrinnet, mellomtrinnet og til en viss grad ungdomstrinnet over flere år.

Hele Norge har i snitt hatt fremgang i grunnskolepoeng, særlig det siste året. Det er i alle fall altfor tidlig å bruke disse tallene til noe.

De to siste årene har Oslo vist en klar negativ tendens på flere nasjonale oversikter over elevenes læringsutbytte. Det eksisterer ingen områder hvor det er framgang. Svake resultater på mellomtrinnet predikerer også fremtidige resultater. Det er derfor dessverre ingen grunn til å forvente en god utvikling de kommende årene.

Forholdet mellom skoleeier og skolene har betydning for elevens læring. Rektorer og skoleledere må hver dag ta upopulære avgjørelser som de mener er nødvendige for å nå målene for samfunnsoppdraget. Det å være leder er ikke noen popularitetskonkurranse.

I dette perspektivet blir betydningen av tillit mellom skoleeier og den enkelte skoleledelse avgjørende. Der rektorene i Osloskolen tidligere har hatt en skoleeier som har støttet dem i arbeidet med skoleutvikling, ser det nå ut til at de har en skoleeier som bygger disse systemene ned.

Uten støtte hos eiere, er det umulig å bygge de sterke, kollektive skoleorganisasjonene som har karakterisert Osloskolen. Det er vanskelig å tyde de siste utspillene fra utdanningsdirektør og byråd i Oslo på annen måte enn at de er i ferd med å omskape Osloskolen og skolelederrollen. Fra å være en del av en solid ledelseslinje, kan skolelederne ende opp med å bli tilretteleggere for den enkelte lærers private skoleprosjekt.

Hvis det er målsettingen, må dette i det minste kommuniseres tydelig fra etaten, slik at skolelederne i Oslo ikke kommer i konflikt med både sin eier og egne lærere.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer