Rapmusikk blir ikke stort mer ikonisk enn den på hjemsøkende åpningen av «Ruff Ryder’s Anthem», bangeren som for alvor katapulterte Earl «DMX» Simmons til superstjernestatus i 1998.

På tidspunktet da Sean «Puff Daddy» Combs og hans dansegulvklare Bad Boy-singler hadde dominert radiobølgene i en årrekke, kom Yonkers-rapperens nihilistiske uttrykk som et befriende alternativ for både hiphop-publikummet og seinere også massene. Dødsfallene til Tupac Shakur og The Notorious BIG hadde etterlatt et vakuum, og X sto klar til å fylle det med mer autentisitet enn resten av rapscenen kunne vise til sammen.

Retur til råskap

Med linjene «What must I go through to show you shit is real? / And I ain't really never gave a fuck how niggas feel / Rob then I steal, not 'cause I want to, 'cause I have to», åpnet han førstesingelen «Get at Me Dog» fra debutalbumet «It's Dark and Hell Is Hot», og forandret gamet over natta med en beinhard retur til gatas råskap.

Det kommersielle gjennombruddet til DMX var derimot alt annet enn en suksess over natta. Allerede sju år tidligere, i 1991, hadde han blitt presentert som en lovende «Unsigned Hype» i hiphop-bibelen The Source. Da som en markant rapper på New Yorks battle-scene, hvor han blant annet møtte Jay-Z i en mytisk cypher i hiphopens fødested Bronx. Battlen holdt det for øvrig gående i fire-fem timer uten at man klarte å velge en vinner.