Fredag la regjeringen fram en lenge etterlengtet stortingsmelding. Energimeldingen har den vært kalt i ventetida, og nå har den også fått et navn: «Energi til arbeid». Mottakelsen har i all hovedsak vært god. Det er også fortjent, med noen svært viktige forbehold.

Grunnen til at mange har ventet i spenning på energimeldingen, er at dette er første gang regjeringen tar for seg petroleumssektoren og resten av energisektoren i samme melding. Dermed dannes en helhet med stor betydning for utviklingen av Norge og økonomien. Dette kan høres ut som tekniske saker med begrenset interesse for deg om meg. Ingenting kunne vært lenger fra sannheten.

Denne meldingen tar i praksis for seg hvordan Norge skal klare to helt avgjørende oppgaver de neste tiåra: Kutte ut bruken av nær sagt alt fossilt brensel, og samtidig bygge ut og etablere mer fornybar kraft som skal kunne bidra til nye arbeidsplasser. Landet står foran en ekstrem oppussing, og dette er den første, samlede arbeidstegningen.

Meldingen varsler store løft for satsingen på hydrogen og havvind, og legger også opp til en raskere utbygging av strømnettet. Regjeringen legger opptil fem såkalte knutepunkter for hydrogen, den vil ha en eller to store produksjonsanlegg og fem til ti pilotanlegg for å utvikle ny teknologi. Sammen med et nytt, eget forskningssenter for miljøvennlig energi og et prosjekt – HEILO – for å samordne alt arbeid med hydrogen, er det tydelig at ambisjonene er store.