LEDER

Energimeldingen:

Planen for ekstrem oppussing av Norge

Regjeringen har lagt fram en energimelding med store ambisjoner. Landet står foran en ekstrem oppussing, og dette er den første, samlede arbeidstegningen. Den inneholder én avgjørende feil.

ENERGIMELDINGEN: Statsminister Erna Solberg (H) og olje- og energiminister Tina Bru (H) la fredag frem stortingsmeldingen om langsiktig verdiskapning fra norske energiressurser, «Energi til arbeid». Foto: Torstein Bøe / NTB
ENERGIMELDINGEN: Statsminister Erna Solberg (H) og olje- og energiminister Tina Bru (H) la fredag frem stortingsmeldingen om langsiktig verdiskapning fra norske energiressurser, «Energi til arbeid». Foto: Torstein Bøe / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Fredag la regjeringen fram en lenge etterlengtet stortingsmelding. Energimeldingen har den vært kalt i ventetida, og nå har den også fått et navn: «Energi til arbeid». Mottakelsen har i all hovedsak vært god. Det er også fortjent, med noen svært viktige forbehold.

SOTRA: Statsminister Erna Solberg besøker Sotra etter brannen 5. juni 2021. VIDEO: NTB REPORTER: Vegard Krüger Vis mer

Grunnen til at mange har ventet i spenning på energimeldingen, er at dette er første gang regjeringen tar for seg petroleumssektoren og resten av energisektoren i samme melding. Dermed dannes en helhet med stor betydning for utviklingen av Norge og økonomien. Dette kan høres ut som tekniske saker med begrenset interesse for deg om meg. Ingenting kunne vært lenger fra sannheten.

Denne meldingen tar i praksis for seg hvordan Norge skal klare to helt avgjørende oppgaver de neste tiåra: Kutte ut bruken av nær sagt alt fossilt brensel, og samtidig bygge ut og etablere mer fornybar kraft som skal kunne bidra til nye arbeidsplasser. Landet står foran en ekstrem oppussing, og dette er den første, samlede arbeidstegningen.

Meldingen varsler store løft for satsingen på hydrogen og havvind, og legger også opp til en raskere utbygging av strømnettet. Regjeringen legger opptil fem såkalte knutepunkter for hydrogen, den vil ha en eller to store produksjonsanlegg og fem til ti pilotanlegg for å utvikle ny teknologi. Sammen med et nytt, eget forskningssenter for miljøvennlig energi og et prosjekt – HEILO – for å samordne alt arbeid med hydrogen, er det tydelig at ambisjonene er store.

Når det gjelder havvind lyser regjeringen ut to områder – ett for bunnfast og ett for flytende havvind. Dermed kan Norge få fart på begge deler. Den bunnfaste skal utbyggerne måtte by på gjennom en auksjon, mens den flytende vil vurderes ut fra kvalitet - og vil bli delvis finansiert av staten. Her ligger det potensielle utgiftsbomber, og vi kan vente oss politisk dragkamp om betalingen for dette de neste åra.

Regjeringen setter samtidig ned et utvalg som skal vurdere hvordan strømnettet skal oppgraderes raskt for å klare å ta unna alle de nye prosjektene som trenger strøm. Utbygging er rådyrt, krever delvis store naturinngrep, men er samtidig helt nødvendig for å kunne realisere omstillingen. Da må det gjøres riktig.

Det paradoksale er at denne meldingen, som varsler så store endringer i energisatsingen i Norge, varsler null endring i oljepolitikken. Det skal fortsatt letes, også i nye områder. Det skjer stikk i strid med beskjeden fra Det internasjonale energibyrået om at ingen nye oljefelt kan bygges ut etter 2021 dersom 1,5-gradersmålet skal nås. Det skjer også stikk i strid med essensen i resten av meldingen, og tilsvarende totaloppussinger og omstillinger som nå foregår i EU, USA og store deler av verden for øvrig. Likningen går ikke opp.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer