LEDER

Dagbladet mener:

Plaster på selvforskyldt skade

Når regjeringen vil ha flere desentraliserte studieplasser, virker det som om de prøver å bøte på sin egen mest prestisjetunge reform.

PLASTER PÅ SELVLAGET SÅR: Når utdanningsminister Henrik Asheim (H) vil ha flere desentraliserte studietilbud, er det for å bøte på et sår hans egen regjering har forårsaket. Foto: Vidar Ruud / NTB
PLASTER PÅ SELVLAGET SÅR: Når utdanningsminister Henrik Asheim (H) vil ha flere desentraliserte studietilbud, er det for å bøte på et sår hans egen regjering har forårsaket. Foto: Vidar Ruud / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert
Sist oppdatert

Utdanningsminister Henrik Asheim vil utvikle flere desentraliserte utdanningstilbud. Denne måneden utlyste Kunnskapsdepartementet 132 millioner kroner, som det kan søkes om for å drive såkalt fleksible utdanninger. Det er med andre ord snakk om studieløp som ikke krever at studenten er jevnlig til stede ved et universitet eller en høgskole, men som kan tas over nettet eller via få og desentraliserte samlinger — altså primært etterutdanning og videreutdanning.

Dette kommer omtrent samtidig som både Distriktsnæringsutvalget og Demografiutvalget har pekt på hvordan det nedgangen i antall studieplasser har blitt en stor utfordring for distriktene, fordi det blir vanskeligere for folk å studere nær bostedet sitt og familien sin.

Det er flere utfordringer knyttet til å opprettholde slike studieplasser. Som Victor Normans demografiutvalg påpekte: Systemet der studenter fra hele landet kan søke på statlige studieplasser, gjør at det kan være vanskelig for lokale studenter å få studieplass selv om de finnes, og manglende lokal etterspørsel kan gjøre at utdanninger som kommunene selv har etterlyst, må legges ned igjen.

Norge hadde en gang et todelt system for høyere utdanning, med universiteter som var orientert mot embedsstudier, teori og forskning i de store byene, og et høgskolesystem som i større grad konsentrerte seg om å utdanne arbeidskraft til lokale arbeidsgivere. Dette systemet ble bygget ned over mange år, særlig gjennom strukturreformen fra 2015, regjeringens mest omfattende utdanningsreform, som tvang en rekke norske utdanningsinstitusjoner til å slå seg sammen i større enheter.

Det uttalte målet var å sikre større og bedre fagmiljøer. Men en opplagt og etter alt å dømme ønsket konsekvens var en nedbygging av studietilbudet i distriktene, ettersom de store, urbane universitetene ble dominerende aktører i nettverk der de mindre studiestedene ikke hadde på langt nær samme tyngde. Det tok ikke lang tid etter strukturreformen før Universitetet Nord, med sin base i Bodø, bestemte seg for å legge ned studiestedene i Nesna og Sandnessjøen. Kampen for å opprettholde et tilbud ved Nesna har stått sentralt i debatten om utdanningstilbudet i distriktene de siste årene.

Det Asheim nå signaliserer, fremstår med andre ord som en korrigering av et av regjeringens mest prestisjetunge prosjekter. Millionene som er skal gå til distriktstilbudene, må trolig tas fra basisbevilgningen til universitetene, som regjeringen allerede har beskåret. Dette gir universitetene mindre autonomi, alt for å legge et tynt plaster over et sår regjeringen selv har laget.

-

I første publiserte versjon av denne lederen stod det feilaktig at Universitetet Nord hadde base i Tromsø. Universitetet har base i Bodø, og feilen er nå rettet. Dagbladet beklager.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer