KOMMENTARER

Polen har «en pistol mot panna»

Den langvarige striden mellom EU og Polen om rettsstaten har nådd et punkt hvor Polen står på kanten av et juridisk brudd med EU, skriver Einar Hagvaag.

UNDER PRESS: Polens statsminister Mateusz Morawiecki snakker her med Tysklands kansler Angela Merkel, til høyre, og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen på et rundebordsmøte i EU 22. oktober. Foto: NTB / John Thys, Pool Photo via AP
UNDER PRESS: Polens statsminister Mateusz Morawiecki snakker her med Tysklands kansler Angela Merkel, til høyre, og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen på et rundebordsmøte i EU 22. oktober. Foto: NTB / John Thys, Pool Photo via AP Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Da Høyesterett i Polen om kvelden torsdag 7. oktober avsa en kjennelse som erklærte paragrafene 1 og 19 i EU-traktaten i strid med Grunnloven i Polen, rammet det som et jordskjelv grunnmuren i EU. Domstolen ga polske lover forrang framfor EU-rett. Logisk nok kan ikke EU godta dette. Presidenten i EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, svarte straks: «Våre Traktater er veldig klare. Alle kjennelser i EU-domstolen er bindende for myndighetene i alle medlemsstatene, medregnet de nasjonale domstolene.»

Dette kom som en ny topp i den årelange striden om rettsstaten, en av de grunnleggende verdiene i EU, som Polen, og også Ungarn, har hatt gående med EU-kommisjonen, Europa-parlamentet og resten av landene i EU. Onsdag i forrige uke ila så EU-domstolen i Luxemburg Polen ei bot på én million euro om dagen inntil landets regjering og nasjonalforsamling stenger det omstridte Disiplinærkammeret i Høyesterett, noe EU-domstolen avsa en foreløpig, eller «forebyggende», kjennelse for i juli, fordi det «kan påføre rettsvesenet ubotelig skade». Dette organet, mener EU, fratar dommerne deres uavhengighet og styres politisk; det kan avsette dommere som følger EU-retten og ikke er «patriotiske nok».

Dagen etter gjorde Ursula von der Leyen det for første gang klart: En reform av rettsvesenet i Polen er et «vilkår sine qua non» for å motta milliardene av euro fra EU-fondet for gjenoppbygging etter pandemien. Hun er samtidig under et kraftig press fra Europa-parlamentet for å gjøre noe med Polen straks. Striden strekker seg dypere enn bare Disiplinærkammeret, men dette har blitt bildet på hvordan det regjerende, ultra-konservative Lov og Rettferdspartiet (PiS) arbeider med å politisk styre rettsvesenet og undergrave rettsstaten.

Det eneste kjente tidligere tilfellet av en «forebyggende» kjennelse fra EU-domstolen gjelder også Polen og er fra 2017. Polen tillot da hogst i en vernet urskog og ble ilagt dagsbøter på hundre tusen euro. Hogsten opphørte straks. Den samme urskogen var forresten gjenstand for en merkverdig krangel med EU mange år tidligere, mens tvillingene Lech og Jaroslaw Kaczynski fra PiS var president og statsminister. Først hadde Polen fått støtte fra EU for å bevare skogen, så ville de ha støtte fra EU til å bygge en motorvei som de like godt ville legge gjennom skogen.

Polens statsminister Mateusz Morawiecki fra PiS snakker nå med to tunger. For det ene sier han EU er på en farlig vei mot en sentralisert stat, der myndighetene i EU tiltar seg fullmakter som de ikke har i Traktatene. For det andre har han flere ganger lovt reformer, men ikke gjort noe. I et opphetet møte i Europa-parlamentet i forrige uke, hvor også von der Leyen deltok i ordskiftet og advarte ham, gjentok han løftet. Det samme gjentok han under toppmøtet i EU-rådet samme uka. Men Polen vil ikke reformere «med en pistol mot panna», sier han.

Dommen i Høyesterett i Polen er, på tross av alt, et paradoks. Den stiller Polen på kanten av et juridisk brudd med EU fordi den strider mot Traktatene, grunnlaget for EU. Samtidig er den per se ugyldig. EU-domstolen avsa i 1978, mange år før Polen ble medlem, en dom hvor det framgår: Dersom en nasjonal lov er i strid EU-retten, er den straks ugyldig. Altså trenger ikke en nasjonal domstol å kjenne denne loven ugyldig, den er det i utgangspunktet. Har dermed Høyesterett i Polen egentlig kjent noe i Grunnloven i landet ugyldig? Polen kunne ikke melde seg inn i EU uten å godta reglene i unionen.

Uansett har neppe statsminister Morawiecki, og Jaroslaw Kaczynski, lederen i PiS og landets «sterke mann», neppe annet valg enn å motvillig bøye seg for EU. Fra før av var Polen det landet som mottok mest fra utjamnings- eller strukturfondene i EU fra 2004 til 2020. Nå kan landet få 36 milliarder euro fra det enorme fondet for gjenoppbygging, kalt «Neste Generasjon». Av dette er bare 6,1 milliarder euro lån som Polen må betale tilbake, mens 23,9 milliarder er bistand fra fellesskapet. Det får de ikke, sier von der Leyen, uten reformer. Polen og Ungarn er nå blant de få land i EU som ikke har fått godkjent sine planer for gjenoppbygging.

For det første er Polen økonomisk for avhengig av EU. For det andre er polakkene hovedsakelig europeiske av lynne. Ifølge det siste Eurobarometeret stoler polakkene mer på EU enn på egen regjering, 49 mot 37 prosent. De kjenner seg mer som europeere enn gjennomsnittet i alle EU-land, 81 mot 72 prosent. Og 53 prosent av polakkene er positive til EU, mens 39 prosent er negative. For det tredje kan neppe PiS to år før parlamentsvalget i 2023, med ovennevnte to grunner i mente, forklare velgerne fornuften i å si nei takk til nye milliarder fra EU.

Riktig nok var det demonstrasjoner mot EU og for utmelding, kalt «PolExit», etter dommen i Høyesterett. Men dagen etter var det mye større demonstrasjoner for EU og mot regjeringa, sammenkalt av Borgerplattformen under ledelse av Donald Tusk, den tidligere presidenten i EU-rådet.

Morawiecki har nok fått en slags «pistol mot panna».

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer