KOMMENTARER

Ny rapport:

Politiet har vært utro

Politiet har opptrådt uskikkelig og hatt en utilslørt affære med en lobbyorganisasjon for en strengere ruspolitikk. Skilsmisse er den eneste fornuftige løsningen, skriver Dagbladet-kommentator Sondre Hansmark.

RETT KVINNE? Politidirektør Benedicte Bjørnland må rydde opp i samrøret mellom politiet og NNPF, men er hun rett kvinne til jobben? Foto: Torstein Bøe / NTB
RETT KVINNE? Politidirektør Benedicte Bjørnland må rydde opp i samrøret mellom politiet og NNPF, men er hun rett kvinne til jobben? Foto: Torstein Bøe / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

«Hei, dette er politiets operasjonssentral. Tast 1 for politiet. Tast 2 for Norsk Narkotikapolitiforening».

Slik har man nesten kunnet mistenke en telefonsamtale til 112 for å høres ut de siste åra.

De to – politiet og Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) – har nemlig hengt sammen som erteris. Samme postadresse, samme uniform og altfor ofte et inntrykk av samme rett til makt.

Men ikke la deg lure av navnet.

NNPF er nemlig en interesseorganisasjon for en streng narkotikapolitikk, og ikke en offisiell del av det norske politiet. Eller kanskje rettere sagt: Foreningen har virket som den er en del av politiet. For det utrente øyet har de nærmest vært uatskillelige.

Foreningen har iblant oppført seg som om den var en del av statens voldsmonopol. Eksemplene er mange. Politibetjenter som har dukket opp for å holde foredrag på norske skoler, uniformert med riksvåpen på skjorta og med pistolen i beltehylsteret, men også med en presentasjon der NNPF-logoen er å finne i hjørnet på storskjermen i klasserommet.

I en rekke uttalelser i media har det vært regelrett umulig å vite om en politibetjent uttaler seg som en del av, og av og til som en leder i politiet, eller om hun står der på vegne av NNPF. Uniformen er jo som regel på uansett.

Når det i mange tilfeller har det vært umulig å skille en politibetjents virke som nettopp politibetjent på den ene siden, og tillitsvalgt i NNPF på den andre, kan man nesten tro at en rekke politibetjenter har villet det slik. Det gir jo en helt annen troverdighet å stå foran norske ungdommer og foreldre svøpt i politiets offisielle drakt enn om man står der som en vanlig, dresskledd lobbyist.

Budskapet fra NNPF fordekt som politibetjenter er ofte dette: Nå tror ungdom at narkotika er blitt lovlig. Derfor trenger vi en strengere narkotikapolitikk i Norge, og politiet trenger verktøy til å avdekke narkotikabruk.

Se på det litt som om en rekke brannbetjenter stifter landsforeningen for pyromane i håp om å få mer å gjøre på jobb og enklere branner å slokke.

Det virker det nesten som politiet har forsøkt å gjennomføre et aktsomt drap på egen tillit og troverdighet med affæren det har hatt med NNPF over flere år. Av hensyn til oss alle bør skilsmissen skje raskt.

Siden september 2021 har politiets rolleforståelse vært under gransking av et uavhengig utvalg. Det ble satt ned etter at politidirektøren først prøvde å ta granskningen i egne hender, da justisminister Monica Mæland satte ned utvalget.

Onsdag kom rapporten som feller en knusende dom over samrøret. Det har i høyeste grad vært til stede, skriver utvalget. Politidirektør Benedicte Bjørnland må sporenstreks rydde opp i uføret.

Skaden har likevel allerede skjedd. Foreningen har nemlig vært mektig, og har lykkes i å skape et inntrykk av at «forebyggende arbeid» er det samme som streng straff for narkotikabruk og at politiet skal ha adgang til ulovlige ransakingsmetoder. Bukken og havresekken der, altså.

Foreningen lykkes også i sin kamp om å stanse rusreformen, som skulle avkriminalisere bruk og besittelse av doser til eget bruk.

Hvorfor tok dette så mange år? Politiets bruk av ulovlige ransakingsmetoder har vært omfattende og veldokumenterte. Det er vanskelig å tro annet enn at NNPFs rolle i politiet har vært avgjørende for dette maktmisbruket.

Den politiske agitasjonen fortsetter dessuten med full vigør. Etter Riksadvokaten presiserte at politiet ikke kan gjøre hva de vil for å avdekke narkotikabruk, har NNPF forsøkt å spore hele debatten inn på at det har blitt vanskeligere for politiet å gjøre jobben sin. Men det er jo hele poenget. Vi ønsker jo ikke å gi politiet vide fullmakter til å gjøre som de vil. Også det må skje innenfor sine rammer, som politiet altfor lenge har prøvd å utfordre – for ikke å si sprenge.

NNPF kan i stedet stifte politisk parti. Jeg håper ikke det får så mange stemmer, men mer ryddig er det i hvert fall. De må bruke de samme kanalene resten av oss gjør for å påvirke politikken.

NNPF har tatt «endre ting fra innsida» til det ekstreme ved å prøve å gro seg fast til politiet. Politiet har latt den. Som en slags vorte som ser frastøtende ut fra et rettssikkerhetsperspektiv, og som undergraver politiets tillit.

Utroskap er vanligvis en privatsak. For politiet – landets mektigste etat – er det ikke det, og bør det føre til full offentlig skittentøyvask.

PS: Sondre Hansmark er innvalgt som tredje vara til Stortinget for Venstre. Han er nå ansatt som kommentator i Dagbladet, utmeldt fra partiet og vil i tilfelle møte som uavhengig representant.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer