DEBATT

Politiet og rusreformen:

Politiet utfordrer rettsstaten

I opptakten til Stortingets behandling av regjeringens lenge varslede rusreform, ble det tydelig avslørt hvordan politiet opererer med et eget justissystem.

LOVENS RAMMER: Det må aldri være tvil om hvorvidt politiet opererer godt innenfor lovens rammer eller ikke, skriver artikkelforfatteren. Foto: Fredrik Hagen / NTB
LOVENS RAMMER: Det må aldri være tvil om hvorvidt politiet opererer godt innenfor lovens rammer eller ikke, skriver artikkelforfatteren. Foto: Fredrik Hagen / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Det er få etater som har så mye makt i samfunnet som politiet. Denne makten kommer til uttrykk både formelt og uformelt, og er mye mer omfattende enn voldsmonopolet som politiet har. Denne makten er tillitsbasert. Vi må kunne stille særdeles høye forventninger til egnethet og samtidig slå hardt ned på ethvert tegn på maktmisbruk og utvisking av etiske grenser. Politiets samrøre med den politiske organisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) utfordrer samfunnets tillit.

ORGANISERT KRIMINALITET: En hemmelig app har ført til hundrevis av pågripelser. En rekke land er involvert. Video: AFP. Vis mer

Det er en bitter ironi i at et av de vanligste advarslene fra politiet til unge, nemlig at man skal velge sine venner med omhu, er noe politiet selv har oversett. Over tid har NNPF og deres medlemmer, som i hovedsak består av offentlige tjenestemenn fra politiet, kriminalomsorgen, påtalemyndigheten og tolletaten, trolig også bidratt til en politipraksis der lovens grenser for maktbruk både er blitt utfordret og tråkket over.

NNPF og deres medlemmer har bevisst brukt tunge maktsymboler som representerer offentlige kontor og tjenestemenn, som for eksempel uniformer og logoer. Det er vanskelig å vite når NNPF sine medlemmer uttaler seg i privat regi eller som offentlig ansatte. Det kan se ut som om det har vært et mål å gjøre det uklart hvor grensen mellom NNPF og påtalemyndigheten går.

Dette er en politisering av politiet som er fullstendig uverdig et demokrati og en rettsstat. Enkeltmennesker som er politi har selvfølgelig full rett til å engasjere seg i hvordan lovverket bør være. Men politiet skal følge og håndheve loven – ikke påvirke den.

Det er mange innbyggere som reagerer på politiets usjenerte politiske partiskhet. I et demokrati er dette et stort problem. Et godt eksempel var hvordan politiet ødela Unge Venstres skolevalgkamp i 2019, der politiansatte NNPF medlemmer ringte til skoler for å utestenge ungdomspartiet fra skolearenaene.

Dette er ett eksempel på hvordan demokratiet og innbyggernes ytringsfrihet angripes og begrenses. At politiet tar så lett på at innbyggerne stiller spørsmål ved om det er loven eller den enkelte ansattes politiske og personlige meninger som er førende i tjenesteutøvelsen, er oppsiktsvekkende.

I opptakten til Stortingets behandling av regjeringens lenge varslede rusreform, ble det tydelig avslørt hvordan politiet opererer med et eget justissystem. Dette må de holdes ansvarlige for. Det sier noe om tingenes tilstand når statsadvokat Geir Evanger (nestleder i NNPF), forsvarer systematiske og sterkt inngripende politimetoder ved mistanke om ubetydelige narkotikabrudd.

Noe som også fremkommer som en rød tråd i høringsuttalelser fra både politidistrikter og Politidirektoratet. Metoder som Riksadvokaten klart og tydelig slår fast er regelrette lovbrudd, som lenge har vært forbudt, og som politidirektør Benedicte Bjørnland tilsynelatende ikke vil svare for!

Dette er en skandaløs avsløring om maktmisbruk. Det er et paradoks at vi er i en situasjon hvor det kreves plettfri vandel før noen blir politi, men der det seinere tilsynelatende godtas at man begår ulovligheter i tjeneste.

Det må aldri være tvil om hvorvidt politiet opererer godt innenfor lovens rammer eller ikke. I det øyeblikk vi som samfunn tviler over hvorvidt politiet systematisk begår lovbrudd eller ei, kan vi slå fast at vi har å gjøre med en politiskandale.

Sammenblandingen mellom den politiske medlemsorganisasjonen NNPF og politietaten blir total når vi nylig har fått avdekket at politi- og tolletaten over mange år har utbetalt millionbeløp til NNPF.

Disse utbetalingene gjøres under påskudd av at det er betaling for kurs og undervisning. Men det er politietatens egne ansatte som tilbyr kursene i regi av NNPF, og de selger således kurs om eget fagfelt i politiet tilbake til sin egen arbeidsgiver.

Dette ser ut til å være åpenbare brudd på politiets etiske regelverk som forbyr ansatte å selge varer og tjenester til egen arbeidsgiver. Når det også er avslørt at Politidirektoratet har gitt 100.000 kr i gave til NNPF, er det på sin plass å spørre hvor mange andre politiske organisasjoner som kan skryte av at de mottatt pengegaver fra politiet?

Granskningen av Eirik Jensen-saken avdekket omfattende ledelsessvikt i politiet, med blant annet manglende kontrollrutiner. Samrøret med mellom NNPF som politisk organisasjon og politiet viser at svikten innad i påtale og politi er mer omfattende enn bare denne saken viser. Samfunnet må ta på aller største alvor hvert tegn som viser en arbeidskultur hos politiet der målet helliger middelet.

Den nå ødelagte rusreformen, der politietaten og ansatte har opptrådt mer som politiske organisasjoner enn uavhengige myndigheter, har synliggjort hvordan det kan gå når etater forventes å regulere seg selv. For veldig mange i samfunnet er tilliten til politiet brutt og omdømmet alvorlig skadet.

Den må gjenoppbygges basert på ansvarliggjøring av ledere og strukturendringer som sikrer at vi har politi og påtalemyndigheter som er upartiske og lovlydige.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer