LEDER

Politikk for rettsstaten

Denne saken er en påminnelse om at rettsstaten jevnlig trenger en helsesjekk.

STRAMMER INN: Nå har Høyesterett for første gang behandlet en nektelse av anke av en dom på over seks år. Her strammer Høyesterett kraftig inn. Foto: Gorm Kallestad / NTB
STRAMMER INN: Nå har Høyesterett for første gang behandlet en nektelse av anke av en dom på over seks år. Her strammer Høyesterett kraftig inn. Foto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

I 2019 vedtok Stortinget lovendringer som avskaffet domfeltes ubetingede rett til ankebehandling av straffesaker med en strafferamme på over seks år. Nå har Høyesterett for første gang behandlet en nektelse av anke av en dom på over seks år. Her strammer Høyesterett kraftig inn når det gjelder kravene til lagmannsrettens begrunnelse for å nekte en anke. Avgjørelsen bedrer rettssikkerheten i alvorlige straffesaker.

KONGSBERG: Emilie Enger Mehl snakker om gudstjenesten og Kongsberg-hendelsen. Reporter: Frode Anderesen. Video: Maja Walberg Klev. Vis mer

Muligheten for behandling av straffesaker i to instanser, tingrett og lagmannsrett, var en viktig reform som skjerpet rettssikkerheten. Over tid er denne retten uthulet gjennom såkalt ankesiling der retten nekter en domfelt å anke til lagmannsretten. I de alminnelige straffesakene er det nesten ingenting igjen av ankeretten. Ifølge lederen i Forsvarergruppen, Marius Dietrichson, nektes anke i åtti prosent av sakene.

Fra 1. januar 2020 ble ankesilingen utvidet til å omfatte saker med en strafferamme over seks år, en endring som har møtt kritikk. Derfor var Advokatforeningen partshjelper i den aktuelle saken som gjaldt to tilfeller av voldtekt og kroppsskade. Avgjørelsen karakteriseres som en seier. Høyesterett understreker flere ganger hvor strenge kriteriene skal være for å nekte en anke fremmet. Det pekes på at domfelte i utgangspunktet har krav på muntlig ankeforhandling, og at man bare kan gjøre unntak hvis de svært strenge kravene er oppfylt.

Denne saken er en påminnelse om at rettsstaten jevnlig trenger en helsesjekk. I Norge har folk en forventning om at staten og politiet ikke misbruker sin makt, at forvaltningen sørger for borgernes lovfestede rettigheter, at domstolen vil høre saken din når du føler deg urettferdig behandlet, og at den avgir en dom etter samvittighetsfull vurdering av alle sider ved saken.

Dette bør vi ikke ta som en selvfølge. NAV-sakene er ennå ikke avsluttet og under pandemien har vi sett heftige forsøk på å øke statens makt over individene. Rettigheter skal ha en realitet, men ordningen med fri rettshjelp er nærmest en mørk komedie. Selv på laveste ytelsessats hos NAV tjener du for mye til å ha krav på rettshjelp.

Advokatforeningen har pekt på behovet for at Norge utvikler en rettsstatspolitikk. Første oppgave kan være en stortingsmelding om rettsstatens tilstand. Dette forslaget bør regjeringen og partiene lytte til. Alt for lenge har justispolitikken vært en arena der partiene overbyr hverandre med forslag om strengere straffer. Det er tid for et taktskifte.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer