Statsminister Erna Solberg er en dreven politiker. Hun kjenner metodene for å forstørre det som er positivt for partiet eller regjeringen. Hun vet like godt hvordan man forminsker og omdefinerer egne feil og mangler. Denne kompetansen brukte Solberg i fullt monn da hun redegjorde for Koronakommisjonens rapport i Stortinget på mandag.

Kommisjonens selv har levert manus. Den kommer med sterk kritikk av regjeringen når det gjelder beredskapen før pandemien slo inn over landet. De første krisetiltakene var også i strid med Grunnloven og menneskerettighetene. Det var regjeringen, ikke Helsedirektoratet, som skulle tatt avgjørelsen om nedstengning av Norge.

Men kommisjonen mener også at regjeringen utviste god handlekraft da krisen var et faktum. Dette tvisynet utnytter statsministeren på en smidig og tildekkende måte. Hun bøyer seg for kommisjonens kritikk på flere punkter, men det skjer motvillig og med en innpakning som skal svekke alvoret. Erna Solberg bruker politisk sminke der selvkritikk burde vært en selvfølge. Da ville den fortjente rosen også hatt større verdi.

Brudd på Grunnloven i en krisesituasjon er særdeles alvorlig. Grunnloven skal ikke brukes til å hoppe strikk. Men Solberg prøver seg. Hun fremholdt alle typer argumenter for at beslutningen hastet og at resultatet uansett ville blitt det samme. Til slutt kom en nokså matt innrømmelse av at regjeringen nok burde fattet beslutningen om de mest inngripende tiltakene siden krigen.