KOMMENTARER

Langtidsplanen for Forsvaret:

Politisk spill om Norges sikkerhet

Ren bløff fra Senterpartiet.

LANGT UNNA: Selv om forsvarssjef Eirik Kristoffersen lojalt forsvarer planen, er den milelangt fra det fagmilitære rådet hans forgjenger Haakon Bruun-Hanssen la fram. En mil er i denne sammenhengen 8,5 milliarder kroner. Foto: Gorm Kallestad / NTB
LANGT UNNA: Selv om forsvarssjef Eirik Kristoffersen lojalt forsvarer planen, er den milelangt fra det fagmilitære rådet hans forgjenger Haakon Bruun-Hanssen la fram. En mil er i denne sammenhengen 8,5 milliarder kroner. Foto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Fredag kom endelig innstillingen fra Forsvars- og utenrikskomiteen. Den nye Langtidsplanen for Forsvaret, i militær trebokstavforkortelse kalt LTP, kan nå falle på plass. Denne gangen langt på overtid, etter uvanlig mye bråk om de store linjene i forsvarspolitikken. Det er problematisk.

Poenget med forsvarspolitikk er å sikre landet, ikke å vinne valg. Derfor har det historisk vært søkt brede forlik og størst mulig konsensus rundt langtidsplanene. Enighet rundt hovedgrepene har sikret en forutsigbar utvikling av Forsvaret, under endrede politiske flertall. Det er en styrke. Denne gangen har prosessen i Stortinget vært historisk kronglete, resultatet er ikke et bredt forlik og planen svarer ikke på utfordringene i en mer alvorlig sikkerhetssituasjon. Men et friskt forslag fra SV ble vedtatt og skal bøte på det siste. Det viktigste grepet fra Stortinget er ikke selve Langtidsplanen. Mer om det seinere.

Først: Det er synd at det viktige arbeidet med nye planer for Forsvaret farges så sterkt av det kommende stortingsvalget. I vår sendte stortingsflertallet hele utkastet i retur til regjeringen. Opposisjonspartiene, med Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet i spissen, slo fast at planen ikke svarte til forventningene og ba regjeringen komme tilbake med et nytt forslag. Aldri før har LTP blitt sendt i retur på denne måten.

Selv om forsvarssjef Eirik Kristoffersen lojalt forsvarer planen, er den milelangt fra det fagmilitære rådet hans forgjenger Haakon Bruun-Hanssen la fram. En mil er i denne sammenhengen 8,5 milliarder kroner.

Det endrede forslaget fra regjeringen inneholdt ingen friske penger, men var mer detaljert på hvordan pengene skal brukes. Dermed var det duket for forhandlinger om partienes vante prioriteringer: Lokalisering, personal og helikoptre. Det er dette som har utspilt seg i komiteen de siste ukene, og som landet med et kompromiss: Forsvarssjefens ønske om flere soldater ble ikke innfridd, men økningen skal skje raskere enn regjeringen la opp til. I tillegg skal Hæren få nye helikoptre. Utenrikskomiteens leder Anniken Huitfeldt uttalte at «Vi har gjort en svak plan litt bedre».

Det høres stusslig ut. Senterpartiet markerte størst mulig avstand, da Liv Signe Navarsete i forrige uke erklærte at de brøt forhandlingene om LTP. Hun erklærte at det var uaktuelt å komme tilbake til forhandlingsbordet. Partiet hilste slik blant annet til sine velgere i nord, der de ønsket omkamp om nedleggelsen på Andøya. Problemet er bare at utspillet var ren bløff og politisk spill.

Navarsetes erklæring var nemlig en symbolsk markering uten praktisk konsekvens. Komiteen hadde for lengst gått bort fra målet om en samlet innstilling, og hvert parti tok derfor stilling til hver sak for seg. Forhandlingene fortsatte også etter Senterpartiets utspill, og innstillingen som kom fredag har derfor vekslende flertall på hvert enkelt punkt. Også med Senterpartiets stemmer.

Det historiske skiftet fra et mål om konsensus kommer i ei tid med alvorlige endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen. Stormaktsrivaliseringen er tilbake. Russland ruster opp nær våre grenser, et svekket USA utfordrer stadig medlemslandene i Nato mer, og Kina er i ferd med å ta en stadig viktigere posisjon globalt. Slik svekkes unilaterale forbindelser, og situasjonen blir mer krevende for mindre land som oss. I tillegg vil klimaendringer gi nye utfordringer i nordområdene og skape ustabilitet globalt.

Det viktigste vedtaket i utenriks- og forsvarskomiteen fredag handler derfor ikke om langtidsplanen. Et samlet Storting har bestemt at det skal settes ned en forsvarskommisjon. Norge har hatt slike kommisjoner etter unionsoppløsningen fra Sverige, etter første og etter andre verdenskrig, etter Vietnamkrigen og etter Sovjetunionens oppløsning. Vi vet ikke ennå om endringene vi står oppe i nå vil være like dramatiske for sikkerhetssituasjonen, men det er nettopp det kommisjonen skal undersøke. Deres arbeid vil danne grunnlag for en videre utvikling av Forsvaret.

Forslaget kommer fra SV, og Fremskrittspartiet har også ivret for en slik kommisjon. Særlig i Høyre har de vært kritiske, men nå har også statsministerens parti gitt opp motstanden. Heldigvis. En slik overordnet gjennomgang vil være en styrke for norsk sikkerhetspolitikk. At ideen har et samlet Storting bak seg, styrker mandatet og legitimiteten til arbeidet. Forhåpentligvis vil dette også gjøre den politiske behandlingen av kommende langtidsplaner bedre enn denne.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer