DEBATT

Langtidsplanen for Forsvaret

Politisk spill om Norges sikkerhet?

Da Senterpartiet etter åtte møter kunne slå fast at vi ikke ble imøtekommet på noe punkt, var det ingen grunn til å fortsette. Mener Martine Aurdal at vi skulle gått bort fra alle krav vår stortingsgruppe hadde stilt, bare for å bli værende?

SOM I FØRSTE UTKAST: Da langtidsplanen kom tilbake til Stortinget i høst, var det med noe mer tallmateriale, men veksten i bemanningen var nøyaktig som i første utkast i vår. Og det er fremdeles det samme etter forhandlingene, skriver Signe Navarsete. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
SOM I FØRSTE UTKAST: Da langtidsplanen kom tilbake til Stortinget i høst, var det med noe mer tallmateriale, men veksten i bemanningen var nøyaktig som i første utkast i vår. Og det er fremdeles det samme etter forhandlingene, skriver Signe Navarsete. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

I Dagbladet 25.11. har Martine Aurdal en kommentar som ikke kan stå ubesvart. Hun skriver om «uvanlig mye bråk om de store linjene i forsvarspolitikken». Nei, det er det ikke. Det er nok å minne om at Høyre brøt forhandlingene med den rødgrønne regjeringen om langtidsplanen i 2012, da de mente vår satsing på hær og heimevern var for dårlig. Så kan man jo tenke på deres manglende satsing på den samme forsvarsgrenen i regjering.

Da Senterpartiet fikk opposisjonen med på å sende regjeringens langtidsplan for forsvaret tilbake i vår, var det fordi de fire partiene ønsket langt flere soldater inn i forsvaret, tydelig vektlegging av de fire første åra i planen og at alle ønsket tydeligere tall- og datofesting av de ulike satsingene og hvor mye av disse og den økonomiske veksten som skulle komme de første fire åra. Som er den forpliktende delen av langtidsplanen.

Da langtidsplanen kom tilbake til Stortinget i høst var det med noe mer tallmateriale, men veksten i bemanningen var nøyaktig som i første utkastet i vår. Og det er fremdeles det samme etter forhandlingene. Flertallet har bare framskyndet tilsetting av 300 personell to år. I 2024 og 2028 er veksten akkurat den samme som regjeringen foreslo i begge sine proposisjoner.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer