Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

Politiske feiginger

Selvsagt ble det ingen regjeringskrise. Det var aldri Carl I. Hagens mening. I går kveld gikk han derfor inn i rollen som Bondeviks redningsmann. Men det skjedde etter at Siv Jensen og Hagen selv i to dager hadde skjelt ut regjeringen og dens budsjett.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Renta ned til jul

I to dager har vi sett Fremskrittspartiet i full utfoldelse som politisk dobbeltgjenger. Først skal motstanden mot regjeringens politikk markeres. Så skal det vises ansvar og landet reddes fra kaos og krise. Det gir masse støy og mange TV-intervjuer. Men utgangen er gitt. Dømt etter Jensens og Hagens nådeløse innlegg i debatten endte de i går kveld som politiske feiginger. De lot ikke handling følge de store ord.

  • Derfor kan Kristin Halvorsen med en viss rett hevde at en stemme på Hagen gir mye TV-underholdning, men få politiske resultater. Kjell Magne Bondevik kunne med en viss rett i går kveld skryte av at det er lenge siden en regjering har måttet endre sitt budsjett så lite for å få det vedtatt i Stortinget. Ville Fremskrittspartiet fått bedre utbytte hvis Carl I. Hagen hadde sendt Siv Jensen til finanskomiteen med et mindre krigersk mandat? Også i Hagens egne rekker begynner noen å stille spørsmålet.
  • Bondevik har ingen grunn til å være beroliget av det som nå har skjedd. Hvis Hagen vil, kan han lage konstant bråk i tida framover. Og det vil han nok. Han har berget regjeringens liv uten å påta seg politiske forpliktelser. Det viktigste er at Hagen ikke er bundet av den såkalte handlingsregelen for bruk av oljepenger. Han fornekter de enkleste økonomiske regler om at ekstra oljepenger vil føre til inflasjon, renteøkning og ledighet. Dette gir ham mange milliarder i armslag. Et parti som har mast seg til et stortingsvedtak om at det er en del av regjeringens basis, kan opptre i fri dressur i forhold til den samme regjeringen. Det er Bondeviks mareritt. Men det er samtidig et vågalt dobbeltspill av Hagen.
  • Hagen hadde åpenbart behov for nok en gang å få slått fast at Bondevik er avhengig av Frp. Men forestillingen begynner å bli langdryg. Når utfallet er gitt, blir spenningen borte, og utålmodigheten brer seg blant publikum. Da er det på tide å skifte regi, og den kunsten mestrer Hagen bedre enn de fleste.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!