Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

Presidenter i krig

Noen historikere er i gang med å forklare hvorfor George W. Bush vil bli en betydelig president, i motsetning til forgjengeren.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEW YORK (Dagbladet): General Wesley K. Clark dukker av og til opp i CNNs sendinger som en av de amerikanske TV-kanalenes hær av pensjonerte offiserer som er blitt omskolert til TV-kommentatorer. Forskjellen på general Clark og de andre kommentatorene er at han vant den forrige krigen amerikanske styrker utkjempet da Clark var NATOs øverstkommanderende i Europa og amerikanske fly bombet Kosovo. Men Wesley Clark ble aldri nasjonens helt. Han vant en upopulær krig som president Bill Clintons kritikere mente Europa burde utkjempet alene.

General Clark skriver om sin seier og sine skuffelser i boka «Moderne krigføring» om en krig få amerikanere vil lese om. General Tommy Franks som nå vinner på alle fronter i Afghanistan, kommer sikkert også til å skrive bok om å føre en moderne krig. Han kan komme til å få atskillig flere lesere. Dersom ikke noe går svært galt i den siste fasen av felttoget, vil general Franks hylle presidenten og forsvarsminister Donald Rumsfeld for deres faste lederskap og gode forståelse for militære behov og hensyn. General Clark framstiller Bill Clintons lederskap under krigen i Kosovo som en studie i fravær og utplassering av risiko på andres skuldre.

HISTORIKERE er allerede godt i gang med å forklare hvorfor George W. Bush vil bli en betydelig president og lederskikkelse i en alvorlig krisetid for landet, i motsetning til forgjengeren.

Presidenthistoriker Michael Beschloss er en av dem som i intervjuer er begynt å omtale Bush i ærbødige vendinger. Mens meningsmålernes funn bestemte innholdet i Bill Clintons taler, hører amerikanerne at «Bush er ekte vare som sier det han virkelig mener og tror på», sier Beschloss. Han tror dette er årsaken til at oppslutningen om Bush holder seg rekordhøy.

Nå var meningsmålingene en arena der Bill Clinton gjorde det svært godt for sin tid. Selv under den mest intense fasen av Monica-skandalen sto han sterkere enn Ronald Reagan på samme tidspunkt i presidentperioden med en oppslutning solid over 60 prosent. Det var den sterke økonomien i en ti år lang vekstperiode som holdt Clintons popularitet oppe gjennom alle politiske stormer og selvforskyldte skandaler.

PÅ DETTE FRONTAVSNITTET har George W. Bush nå fått problemer. Et panel av uavhengige økonomer som bare møtes hver gang de skal registrere dyptgående endringer i økonomien, slo forleden fast at USA er inne i en nedgangsperiode som startet i mars i år. Demokrater i Kongressen omtaler tilbakeslaget som «Bush-nedgangen». Rådgiverne til president Bush er begynt å frykte at en langvarig svikt i økonomien kan forvandle seieren over mulla Omar og Osama bin Laden på slagmarken til et nederlag i valglokalene allerede ved mellomvalget neste år.

MASSEMORDET den 11. september gjør at krigen i Kosovo og krigen i Afghanistan føres i to helt forskjellige tidsepoker. Så seint som i fjor førte George W. Bush valgkamp på å trekke USAs styrker ut av Kosovo. Generalene i Pentagon så på Kosovo-engasjementet som «Madeleine Albrights krig». Det var en krig de ikke ønsket å utkjempe. Motsetningen til Afghanistan er slående. Marsjordren om å ta Osama bin Laden «død eller levende» ble mottatt med militære jubelbrøl helt fra treningsfeltene i Fort Bragg til kontorene i det terrorskadde Pentagon.

I 1999 VAR DET ti år siden Muren falt. Økonomien var inne i den lengste vekstperioden i USAs historie, og det amerikanske folk hadde ingen følelse av at Slobodan Milosevic representerte en trussel mot USAs grunnleggende verdier og «den amerikanske levemåten». Etter 11. september i år har George W. Bush talt til et sjokkskadd folk. Amerikanerne lytter til presidenten med en kald klo i et hardt grep om hjertene fordi massemordet på Manhattan knuste den sorgløse tryggheten som følger med å føle seg størst og mektigst i verden.

General Clark vant en upopulær krig og fikk sparken av en president som ikke syntes han kunne bruke seieren til noe. General Franks vinner en populær krig for en president som risikerer at seieren falmer, slik den gjorde etter Golfkrigen for den forrige president Bush.

Hele Norges coronakart