LEDER

Klimaforhandlingene:

Presset øker på Norge

Norsk oljepolitikk er stadig mer i utakt med det internasjonale klimaarbeidet. Foran klimatoppmøtet neste uke øker presset på en helt annen måte enn før.

TROVERDIGHET PÅ SPILL: FNs klimatoppmøte i Glasgow starter neste søndag, og blir Jonas Gahr Støres første internasjonale oppdrag som statsminister. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
TROVERDIGHET PÅ SPILL: FNs klimatoppmøte i Glasgow starter neste søndag, og blir Jonas Gahr Støres første internasjonale oppdrag som statsminister. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Søndag om en uke starter FNs klimatoppmøte i Glasgow. Norge har lang tradisjon for å ha en pådriverrolle i det internasjonale klimaarbeidet, men nå er det tegn til at denne rollen vil bli utfordret.

Vi har fulgt opp som vi pleier, også foran dette møtet. Norge var det aller første landet som meldte inn nye, nasjonale mål som oppfølging til Parisavtalen fra 2015. Dette er helt sentralt, fordi Parisavtalen forplikter alle land som har signert til å komme med nye, forsterkede mål hvert femte år. Det er slik avtalen er bygget opp, og en forutsetning for dens suksess. Svært mange land overholdt ikke denne femårs-fristen, og en god del har faktisk ennå ikke meldt inn nye mål, en uke før toppmøtet – blant dem store utslippsnasjoner som Kina, India, Brasil og Australia.

Det mangler også penger som er lovet til klimabistand i utviklingsland, noe som truer hele avtalens legitimitet. Utviklingsland med lave utslipp nå og svært lave historiske utslipp sammenliknet med industriland, er med god grunn forbannet over at disse lovnadene ikke er fulgt opp. Hvorfor skal de forplikte seg til lave utslipp framover, når de som har sørget for brorparten av forurensingen ikke holder sin del av avtalen?

KLIMAKRISE: Boris Johnson, Storbritannias statsminister, holdt en meget engasjert tale vedrørende klimakrisen under FNs generalforsamling i New York 22. september. Video: AP Vis mer

Å kutte i produksjon av fossile brensler er selvsagt nødvendig for å nå klimamålene i Parisavtalen, likevel har ikke såkalt tilbudsside-press noen sentral rolle i forhandlingene. Det er der utslippene skjer, at de telles. Slik vil avtalesystemet fortsatt fungere, men trykket mot land med stor produksjon av fossile brensler har økt kraftig bare det siste året. Dette er noe nytt - det framstår som strategisk.

I opptakten til toppmøtet i Glasgow har FN lansert en ny rapport som understreker dette tydelig. Ti dager før møtet lanserte FNs miljøprogram (UNEP) rapporten som sier at planlagt produksjon av fossilt brennstoff må halveres for å nå klimamålene. Målet om å holde temperaturstigningen under 1,5 grader i forhold til førindustriell tid er umulig å nå med dagens planlagte produksjon av kull, olje og gass advarer UNEP.

Uka før kunne EU-kommisjonen melde at den går inn for stans i oljeaktiviteten i Arktis, og truer med å sette en stopper for import av olje og gass som stammer derfra. Fra før har Det internasjonale energibyrået sagt at verden ikke trenger flere olje og gassfelt dersom 1,5-gradersmålet skal nås. FNs generalsekretær har bedt verdens land slute å lete etter flere fossile energiressurser.

Det blir stadig vanskeligere for Norge å forsvare vår svært aktive letepolitikk.

Det er bra at Norge ønsker å ha en pådriverrolle, men våre bidrag i de avgjørende forhandlingsprosessene vil med dagens oljepolitikk få stadig mindre verdi. Før vi vet ordet av det vil vår spagat framstå latterlig.

Les alt om klimatoppmøtet Les alt om klimatoppmøtet

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer