Ropstad skal ikke delta i Pride-paraden i år heller. Begrunnelsen er den samme som tidligere år. Han sier til den kristne avisa Norge i dag at Pride er en politisk markering fra en organisasjon som løfter mange saker som han og KrF er sterkt uenig i, og kritiserer Osloskolen for å invitere barn til Pride-paraden.
Dette viser at Ropstad har et forskrudd bilde av hva Pride egentlig er, men jeg er enig med Ropstad i én ting: Pride er politikk, akkurat som resten av innholdet i skolen.
Hva elevene skal lære på skolen er stadig oppe til politisk diskusjon. Dette vet jo Ropstad egentlig veldig godt, og jeg håper at han er enig med meg i at det er en veldig bra ting i demokratiet vårt. I et historisk perspektiv har innholdet i skolen endret seg voldsomt. Besteforeldrene mine måtte pugge bibelvers.
Så mye for så lite
Foreldrene mine var skolebarn i ei tid hvor homoseksualitet var forbudt, og de lærte ingenting om seksualitet, samisk kultur eller utenforskap i skolen. I 2022 har vi kommet mye lenger når det kommer til å inkludere og tolerere forskjellene mellom oss. Norge er heldigvis et land hvor menneskerettighetene står sterkt – også i skolen.
Når skoler markerer Pride signaliserer de samtidig ønsket om å være en skole for alle, uavhengig av seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet. Det er det Pride handler om: Mangfold og frihet til å være seg sjøl, uavhengig av begrensede normer for kjønn og seksualitet.
Heldigvis har vi en sterk fellesskole som skal formidle kunnskap og fremme holdninger som sikrer at menneskerettighetene blir ivaretatt. Heldigvis står det skrevet svart på hvitt i læreplanens overordnede del fra 2017 at alle elever skal behandles likeverdig, og ingen elever skal utsettes for diskriminering.
Videre står det at: «Elevene også skal gis likeverdige muligheter slik at de kan ta selvstendige valg. Skolen skal ta hensyn til mangfoldet av elever og legge til rette for at alle får oppleve tilhørighet i skole og samfunn. Vi kan alle oppleve at vi skiller oss ut og kjenner oss annerledes. Derfor er vi avhengig av at ulikheter anerkjennes og verdsettes».
Det er vakkert!
Terror-hysteri
Men glem ikke at disse holdningene og verdiene ikke har kommet av seg sjøl. Kampen for likeverd og likestilling er en uendelig og langvarig kamp som aldri kan settes på pause. Dette blir veldig tydelig når konservative politikere uttrykker sin motstand mot Pride.
Enda tydeligere er det når vi ser til andre land og kulturer, der systematisk diskriminering på grunn av hudfarge, religion eller seksuell legning er helt vanlig.
Nyheten om at Vladimir Putin nå strammer inn lovverket for skeives rettigheter enda mer, er en viktig påminnelse om at likestilling og likeverd ikke er noe vi kan ta for gitt. Desto stoltere blir jeg av å bo i et land og være folkevalgt representant hvor parlamentsbygningen heiser Pride-flagget.
Dette er en stor seier for et mangfoldig samfunn, og et kraftig signal til alle i Norge om at her skal alle få være den de er og uttrykke seg som de vil.
Vil bryte loven
Det samme gjelder for skolen. Pride er en feiring av kjønns- og seksualitetsmangfold, men samtidig en markering mot diskriminering og annerledesgjøring, og det trenger vi til tross for at vi har en inkluderende formålsparagraf for hva innholdet i skolen skal være.
Jeg har en drøm. En drøm om at Kjell Ingolf Ropstad en dag skal se at det ikke er farlig å markere Pride.
At han skal bli med i paraden og feire at i Norge gir vi et rungende ja til mangfold og frihet til å være seg sjøl, uavhengig av begrensede normer for kjønn og seksualitet.
