«Det er uvanlig, men det har skjedd før», sa næringsminister Iselin Nybø (V).

Det er ikke rart Nybø var så lite spesifikk i intervjuet med «Dagsnytt 18» i NRK før helga. For det har skjedd før. Før krigen. Den første av dem. Ikke siden 1909 har en norsk regjering utnevnt sittende statsråder til toppstillinger i embetsverket. Et stortingsvedtak den gangen satte en stopper for det i alle år. Fram til Erna Solberg ble statsminister.

Nå har regjeringen hennes gjort tre slike utnevnelser. To er utnevnt til statsforvaltere (Elisabeth Aspaker i 2014 og Bent Høie i 2018) og en er utnevnt til fiskeridirektør - nåværende forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

På det magiske tallet tre har Stortinget endelig fått nok.

Saken har gått galt helt fra starten av. Det begynte da Frank Bakke-Jensen spurte Erna Solberg om lov til å søke på jobben, og fikk ja. Svaret, etter konstitusjonell sedvane, skulle ha vært at han fikk søke, men at han da måtte trekke seg som forsvarsminister.

Deretter søkte han stillingen, i hemmelighet, etter først å ha vært på et forberedende intervju - som er omdøpt til «kandidatsamtale», sannsynligvis i et forsøk på å forskjønne prosessen.