Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

Prinsipper for fall

Mange vil godta «mild» tortur mot en terrorist som vet hvor en atombombe er gjemt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

USAs og Storbritannias nye lover og fullmakter i kampen mot terorisme truer demokratiet og sivile friheter, mener kritikere på både høyre og venstre fløy. Det er riktig, men trusler må veies mot hverandre.

Frykten for udemokratiske og diskriminerende tiltak mot terrortrusselen i USA har rot i historiske erfaringer. Hendelsene som oftest trekkes fram, er interneringen av 120.000 japansk-amerikanere etter angrepet på Pearl Harbor i 1941, og mccarthyismen i 50-årene. Spor som skremmer, selv om noe av dagens kritikk virker både uhistorisk og overdrevet.

Japan+Tyskland var en formidabel fiende og faren for en femtekolonne ble oppfattet som reell. Da var det president Franklin D. Rossevelts ansvar å foreta seg noe, selv om ettertida har vist at tiltakene var alt for brede.

Sovjet-agenter satt dypere inne i det amerikanske forsvaret og i utenriksdepartementet enn noen liberaler innså. Den alkoholiserte senatoren George McCarthy truet ytringsfriheten, men rammet den ikke på sikt.

Kjernefysisk terror

De dystre spådommene om at teroraksjonene 11. september ville utløse massiv forfølgelse av muslimer i USA, har vist seg fullstendig grunnløs. Historien gjentar seg aldri.

Men nærmere 5.000 mennesker, de aller fleste unge menn av arabisk eller opprinnelse, er havnet i FBIs søkelys. Dette fordømmes som raseprofilering, altså at man blinker ut en gruppe i samfunnet og utsetter dem for mistanke.

19 terrorister gikk i døden med fire passasjerfly. Hvor mange av dem var unge, muslimske menn fra den tredje verden? 19. Er det da fornuftig å bruke like mye tid på å avhøre finsk-amerikanere eller middelaldrende kvinner i Amish-sekten, som å granske drosjesjåfører og studenter fra Midtøsten? I en ideell verden, kanskje. Ikke i den virkelige.

USA og trolig en rekke andre land står overfor en ny slags fiende. Osama bin Laden har demonstrert sin vilje og evne til massedrap. Hans fanatiske tilhengere går i selvmordsdøden på millionærens ordre. Når bin Laden også hevder å ha kjemiske og kjernefysiske våpen, har vi rett til ikke å ta ham på alvor?

Hvis teroristene får hånd om 20 kilo høyanriket uran eller halvparten så mye plutonium, kan de bygge en atombombe i løpet av et år. Det er stor fare for at de vil klare å smugle et slikt våpen til New York, eller for den saks skyld London. En «skitten bombe» som sprer kjernefysisk støv med en tradisjonell sprengladning, er enda enklere å konstruere.

Tortur

Bombingen av Afghanistan er ett svar på denne trusselen. Hvis al-Qaida er kontinuerlig på flukt, blir det forhåpentlig vanskeligere for dem å trappe opp krigen mot den vestlige verden. Hvis lederne drepes eller anholdes, blir organisasjonen svekket.

Internasjonalt samarbeid for å sikre lagrene av atomvåpen samtidig som de bygges ned, er kanskje det viktigste tiltaket. Men fordi vi ikke vet hvor langt forberedelsene til masseødeleggelse er kommet, kan vi ikke bestemme oss for en eller to forholdsregler, og så glemme de mer ubehagelige.

Tenk deg situasjonen: Teroristene hevder å ha gjemt en kjernefysisk koffertbombe midt i en storby. Politiet har fem varetektsfengslede de mener kan vite nok om terrorplanen til å avverge den. Hva gjør vi?

Saudisk politi ville åpnet hele verktøykassa. Israelerne ville trappet opp voldsbruken de anvender mot sine terrormistenkte. Franskmennene ville torturert i det stille, uten at noen fikk vite det før 50 år etterpå. Amerikanerne ville nølt, truet, lovet penger og kanskje sendt de mistenkte til Saudi-Arabia.

Hvis grepet lyktes og man avverget massedrap på 200.000 mennesker, ville historien trolig tilgitt torturistene.

Men nå er det ikke legalisering av tortur som innføres. Det er skjerpet overvåking av mistenkte, anholdelse av drøyt 1.000 personer i USA, tilsvarende lover på trappene i Storbritannia og president Bushs vedtak om militær rettergang for terrortiltalte.

Prinsipper

Jeg spurte strafferettsekspert og førsteammanuensis Svein Slettan ved Juridisk fakultet i Oslo hva han mener om USAs rettsgrep mot terorisme:

- Det er forskjell på krigens folkerett og vanlig rettspleie, sier Slettan. Han medgir at knapt noen av prinsippene som ligger til grunn for dagens siviliserte rettsorden, er absolutte.

Eksempelvis har framveksten av ondsinnet, organisert kriminalitet tvunget Norge til å godta økt avlytting og hemmelig ransaking.

- Demokratiene må forholde seg til virkeligheten slik den er, for at ikke selve demokratiet skal kunne utryddes. Men vi må ikke bruke midler som undergraver folkestyret, vi må ikke bli lik dem vi bekjemper.

Derfor er Slettan sterkt skeptisk til de amerikanske militærtribunalene. De bryter det såkalt kontradiktoriske prinsipp, som skal gi den tiltalte adgang til både offentligheten og alt bevismateriale. - Rett ut av Kafkas prosessen, mener Slettan.

Han tror det ville vært en kjempefordel om amerikanerne tok bin Laden i live og stilte ham for vanlig rett.

Ti skyldige

Det vil bety å gi terorlederne en talerstol der de via alle verdens tv-kanaler i månedsvis kan oppmuntre tilhengere til nye voldshandlinger. Om bare 1 prosent av verdens muslimer sympatiserer med bin Laden, utgjør det nærmere 13 millioner mennesker. Samtidig vil rettssaken i manges bevissthet avsløre og avkle al-Qaida.

En vanlig rettssak kunne også oppmuntre til nye aksjoner for å befri lederne og ville trolig gjøre det mindre sannsynlig at en sentral terrorist sprekker. Rent teoretisk representerer denne utveien jo også en større fare for frifinnelse av skyldige.

- Det er bedre at ti skyldige går fri enn at en uskyldig lider, skrev den britiske juristen William Blackstone i sin Kommentar til britisk lov (1765). Siden er uttalelsen blitt selve symbolet på hvor rettsstaten og diktaturet skiller lag. Lenin, Stalin, Hitler og Mao så det nøyaktig omvendt.

Ti skyldige fri, det tåler demokratiet. Men 1.000? Eller 10.000? Da blir det flere drapsmenn i gatene enn folkemeningen og samfunnet tåler.

Ett sted går en grense, for dette som for kanskje alle andre prinsipper.

I en tilnærmet krigssituasjon der fienden kanskje er i stand til masseødeleggelse med de aller frykteligste våpen, blir terskelen lavere enn i den innbilt fredelige tilstand USA befant seg 10. september.

Kanskje er militærtribunalene farlige for demokratiet. Kanskje er de det beste middel til å straffe teroristene. Som en amerikansk kommentator spør: Hvis våre soldater i Afghanistan bryter Geneve-konvensjonen, risikerer de krigsrett. Hvorfor skal bin Laden slippe billigere?

Trolig er det liten «fare» for at krigsretten blir satt mot al-Qaida-medlemmer. Hvis amerikanske kommandosoldater kommer nær nok til å pågripe, har de sikkert ordre om å være forsiktige.

Det betyr å skyte først, spørre etterpå.

FLYTTER GRENSER: De såkalte «Terror-lovene» som president Bush har innført, høster sterk kritikk.Foto: SCANPIX
SKAL FANGES: Amerikanerne seter alt inn på å fange Osama bin Laden. Spørsmålet er hva som skjer når han blir tatt. Foto: SCANPIX
Hele Norges coronakart