DEBATT

Storbritannia:

Problemene bare vokser

Tørre bensinpumper, lange køer og mobilisering av militæret. Mens den britiske hverdagen vakler videre har Boris Johnson tilsynelatende ambisjoner om et galaktisk imperium i «Galactic Britain».

LITE FRISTENDE: For første gang har vi en casestudie i hvordan det går når et land som er tett knyttet til EU går ut. Og det er ikke en fristende vei å gå, skriver innsenderen. Foto: Chine Nouvelle / Shutterstock
LITE FRISTENDE: For første gang har vi en casestudie i hvordan det går når et land som er tett knyttet til EU går ut. Og det er ikke en fristende vei å gå, skriver innsenderen. Foto: Chine Nouvelle / Shutterstock Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Fredrik Emil Aas, rådgiver i Europabevegelsen
Fredrik Emil Aas, rådgiver i Europabevegelsen Vis mer

Det minnet om en apokalypsefilm da bensinkrisen herjet i Det forente kongerike (UK) for noen uker siden. Under krisen, som etter hvert har fått en egen Wikipedia-side, sto stressede bilister i lange bensinkøer, i uvisshet om når de skulle få muligheten til å fylle tanken igjen.

Militæret måtte settes inn for å levere drivstoff til de tomme stasjonene. UK har møtt hverdagen etter brexit.

BRÅK: Dramatiske scener utspilte seg i en bensinkø i London mandag 27. september. Video: Stefan Silva Vis mer

Listen over problemer vokser og tegnene har vært der lenge. London mistet på ett tidspunkt tronen som Europas finanssentrum. Den britiske eksporten har stupt. Hovedkontorer er flyttet til andre europeiske byer. Sjåførmangel har resultert i tomme butikkhyller og tørre bensinpumper.

Mangelen på lastebilsjåfører har steget fra seksti tusen til hundre tusen under pandemien, og er et skrikende eksempel på at UK trenger fri bevegelse. Den utrolige løsningen fra regjeringen er å skrive ut fem tusen midlertidige visumer med varighet fram til jul. Det er en sterk ironi i at det er østeuropeiske sjåfører som nå skal redde jula, om man minnes brexit-kampanjens retorikk mot utenlandsk arbeidskraft.

De midlertidige visumene ser heller ikke ut til å friste. De utenlandske sjåførene kan ta oppdrag overalt ellers på kontinentet, uten å måtte strande på grensa med en bunke av skjemaer. «Jeg tror ingen vil flytte i tre måneder bare for å hjelpe britene med å redde jula», uttalte sjåføren Jakub Pajka til NRK. Det ligger ikke an til å bli en god jul, og selv Boris Johnson har innrømmet at problemene vil følge dem inn i julestria.

Boris vil nå erfare at verden ikke kretser rundt Det forente kongerike. Brexit skulle sørge for «kontroll over egne grenser», mens resultatet heller er at UK har murt seg selv inne.

Britiske myndigheter har tviholdt på forestillingen om at det ikke er brexit som er problemet; det er bare UK som har hatt veldig mye mer uflaks med pandemien enn alle andre land. Videre er det en haug av saker som har spilt inn, men ikke brexit, om vi skal tro uttalelsene. For oss andre er det ikke noe mysterium at et UK utenfor EU rammes hardere enn andre europeiske land. Brexit er faktoren som gjør at UK skiller seg ut.

Bensinkrisen sammenfalt, ironisk nok, med lanseringen av en ambisiøs romsatsing og ambisjoner om at «Global Britain» skulle bli til «Galactic Britain». Mens britenes hverdag vakler videre har Boris tilsynelatende ambisjoner om et galaktisk imperium. Planene blir møtt med den nøkterne syrligheten som bare briter mestrer: «Ambulansene våre mangler bensin».

For første gang har vi en casestudie i hvordan det går når et land som er tett knyttet til EU går ut. Og det er ikke en fristende vei å gå. Enkelte briter – og enkelte her hjemme, som Rødts Mímir Kristjánsson – mener at det er EU som behandler UK dårlig. Logikken her er så snudd på hodet at det er vanskelig å vite hvor man skal begynne. UK forventet at brexit ville gjøre dem til et slags VIP-medlem, med alle fordelene, uten å delta selv. EUs svar har naturlig nok vært et ganske bastant nei.

Hvis man ikke møter opp på treninger, får man ikke spille kamp. Jeg er temmelig sikker på at brexiteers – eller norske EØS-motstandere som Mímir Kristjánsson – ikke har eksempler på «dårlig behandling» som faller utenfor den kategorien. Det er den uunngåelige hverdagen på utsida som innhenter UK, ikke dårlig behandling fra noen andre. Og der stiger inflasjonen og levekostnader.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer